<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Munch-kunst falt 30 prosent på to år

Det å tjene penger på kunst er en vanskelig øvelse, noe en selger av et Munch-trykk nylig fikk smertelig erfare.

Publisert 10. juni
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 583 ord
Bar ikke frukter: En kjøper betalte 262.500 kroner for Edvard Munch-tresnittet “Fruktbarhet” i 2022. Nå er det solgt for 210.000 kroner pluss omkostninger. Foto: Blomqvist

Kjøperne og selgerne i kunstmarkedet er ofte store investorer i andre bransjer, men selv det å få en liten gevinst på et verk, skjer sjelden.

– Det å tjene seg rik på å kjøpe og selge kunst er veldig vanskelig, fordi transaksjonskostnadene er så høye, uttalte eksempelvis eiendomsinvestor og kunstelsker Christian Ringnes da han var på besøk hos Kunstpraten høsten 2021.

Milliardæren, som har handlet i kunstmarkedet i mange tiår, utdypet:

– Verket må omtrent doble seg i verdi før du har en gevinst, sa eiendomsmannen, som Kapital i fjor vurderte til å ha en formue på 6,6 milliarder kroner. 

Verket må omtrent doble seg i verdi før du har en gevinst.
Christian Ringnes, eiendomsinvestor og kunstelsker

Tapt over 70.000 kroner 

På en auksjon i regi av Blomqvist Kunsthandel 4. juni gjorde en selger av et Edvard Munch-trykk en dårlig deal. Verket det er snakk om er tresnittet “Fruktbarhet” datert 1900. I forkant av auksjonen var bildet vurdert til 250.000 til 300.000 kroner. Tilslaget endte på 210.000 kroner. Det er nøyaktig det samme beløpet vedkommende betalte i 2022. 

I katalogen er det opplyst at “Fruktbarhet” ble solgt hos Christiania Auksjoner for to år siden. Kapital har slått opp i prisdatabasen Artprice. Der står det at tilslaget den gangen også var 210.000 kroner. Pluss omkostninger endte kjøpesummen i 2022 på 262.500 kroner. 

Auksjonshusene gjør ikke salgsjobben gratis. På klassisk auksjon forhandles salæret fra bilde til bilde. La oss si at auksjonshuset tar ti prosent for å selge et Munch-trykk på dette nivået. I så fall beholder det 21.000 kroner. Da får selgeren i dette tilfellet utbetalt 189.000 kroner. Dermed har vedkommende tapt 73.500 kroner på å eie trykket i to år. Da har vi ikke justert for inflasjon eller sett på alternative sikre plasseringer og hva de ville ha generert. 

Enda verre før det 

Det forholder seg litt annerledes med Munchs arbeider i kunstmarkedet, i hvert fall for grafikken. Den er det nærmeste man kommer såkalt blue chips-kunst i Norge. 

Etter det Kapital erfarer, og det auksjonshuset skriver i katalogen, er “Fruktbarhet” et etterspurt motiv. Det skulle tilsi at selgeren var bedre posisjonert enn mange andre i kunstmarkedet. Kapital har hørt at verket var i dårligere teknisk stand enn beskrevet, noe som er alfa & omega for denne typen kunst. 

Enda verre gikk det for vedkommende som eide verket før 2022. Ifølge auksjonskatalogen ble det omsatt hos Blomqvist i 2010. I Artprice står det at tilslaget da var 350.000 kroner. Med salær var det snakk om at kjøperen den gang måtte ut med 437.500 kroner. Og så er det bare å gjenta regnestykket for salget i 2022. 

Det tilsier at selger i 2022 fikk utbetalt 189.000 kroner fra Christiania Auksjoner, det samme som selgeren nå får fra Blomqvist siden tilslaget var likt som for to år siden. Dermed tapte vedkommende som eide bildet fra 2010 til 2022 248.500 kroner på å eie det, gitt et salgssalær på ti prosent i 2022.

95 prosent faller 

I førstehåndsmarkedet er tommelfingerregelen at 95 prosent av all kunst faller i verdi idet man bærer bildet ut av galleriet. Gitt at man treffer på de fem prosentene, som regel unge kunstnere som siden slår igjennom, er det håp for gevinst. 

Det samme gjelder for kunst som av en eller annen grunn “plutselig”, eller over tid, blir mer populær i annenhåndsmarkedet. Eller altså blue chips-kunst, men ingen regel uten unntak, som man ser her med Munchs tresnitt “Fruktbarhet”, som ikke ble en fruktbar investering.