Bjellesauen Nasjonalmuseet: Disse kunstnerne kan være gode investeringer
Det er særlig én aktør man bør følge med på hvis man tenker investering ved kunstkjøp.
Vi snakker selvfølgelig om Nasjonalmuseet.
Det er gjengs i alle land. Institusjonen har gjerne den beste kompetansen (skal i hvert fall ha det) og er også kjøperen som blir prioritert hos alle gallerier – også foran samlere med supertykke lommebøker og som har høy standing.
Hvem drømmer ikke om å oppdage et kunstnerskap på et tidlig tidspunkt, og hvor prisene på verkene siden tar av? Men det skjer sjelden. Tommelfingerregelen sier at så mye som 95 prosent av all kunst faller i verdi idet man bærer verket ut av galleriet. Heldigvis kan man, som i aksjemarkedet, finne seg noen mer eller mindre gode og pålitelige bjellesauer. Nasjonalmuseet er nettopp som en slags bjellesau i markedet.
Dyrest: Dette broderiet av Britta Marakatt-Labba ble kjøpt for 600.000 kroner. Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet
I år, som i fjor, bringer Kapital noen smakebiter fra oversikten over museets innkjøp med enkeltverk og noen trender. Hva museet gjør er en av markørene for hva som vil gjøre seg gjeldende i markedet, også økonomisk. Selv om verkene Nasjonalmuseet har kjøpt ikke lenger er tilgjengelige for andre, kan man skjele til listen over kunstnere og kanskje kjøpe noe annet av vedkommende.
– Speile samtiden
Nasjonalmuseet har et forholdsvis begrenset innkjøpsbudsjett. I 2024 lå det på 12 millioner kroner. Da gjelder det å prioritere kroner og øre – og omfavne gaver.
Målt i antall nye objekter, eller katalognumre, var det flest nyervervelser til det som sorterer innen arkitektur i samlingen til museet, får Kapital opplyst. 220 objekter kom til arkitektur, 105 til grafikk og tegning, 77 til moderne og samtid, 58 til design og håndverk, mens området eldre og moderne fikk ti nye objekter.
– Favner bredt: Yngvill Sjöösten er konstituert direktør samling på Nasjonalmuseet. Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet
– Hvilken tanker har ligget bak kjøpene?
– Nasjonalmuseet favner veldig bredt når vi kjøper, og da tenker vi både i tid og over flere fagområder – eldre og moderne kunst, design og kunsthåndverk og ikke minst innen arkitektur, forteller Yngvill Sjöösten, konstituert direktør for samling.
Som hovedregel bygger vi samlingen på verk av norske kunstnere.Yngvill Sjöösten, konstituert direktør for samling
Hun utdyper:
– Vi har et ansvar for å speile samtiden og ha et blikk på historien. Det er ingen enkel oppgave, men noe vi tar på alvor. Som hovedregel bygger vi samlingen på verk av norske kunstnere. Men vi kjøper også inn internasjonale kunstnere der vi ser at de er av spesiell betydning for oss, med tanke på periode, materiale eller annet som er relevant i det større samlingsperspektivet, forteller hun.
Blant de utenlandske kunstnerne er eksempelvis tyske Käthe Kollwitz. Museet kjøpte tresnittet “Foreldrene”, 1920–21, for knappe 160.000 kroner på en auksjon.
Unntak: Käthe Kollwitz, “Foreldrene”, 1920–21, tresnitt, kjøpt for knappe 160.000 kroner på en auksjon. Foto: Andreas Harvik/Nasjonalmuseet
Broderi til 600.000 kroner
– Hva har betydd mest for Nasjonalmuseet av innkjøp i fjor?
– All kunsten vi går til innkjøp av er viktig for oss i Nasjonalmuseet. Hvis vi skal trekke frem noe, kan vi nevne at utstillingen “Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting” fikk veldig god omtale og ble besøkt av bortimot 200.000 mennesker. Vi er er veldig fornøyde med at vi har sikret et av hennes broderier til samlingen vår.
Tekstilarbeider har fått en ny status de siste årene. I svenske Marakatt-Labbas tilfelle er det også et pluss at hun i tillegg er kvinne og kommer fra en urbefolkning som same. Dette er kunstnere og områder som har vært underrepresentert i museer og samlinger, og som det nå jobbes aktivt med å endre på i de fleste land.
Standard-kunstner: Tuda Muda, "Bella", oljepastell på papir, kjøpt for 176.000 kroner. Hun er tilknyttet Standard (Oslo). Trønderen er en av seks kunstnere som skal lage premier til ski-VM. Foto: Andreas Harvik/Nasjonalmuseet
Innkjøp fordelt på områder
Område, antall arbeider
Arkitektur, 220
Grafikk og tegning, 105
Moderne og samtid, 77
Design og kunsthåndverk, 58
Eldre og moderne, 10
Betydelig “Push”-bidrag
Det siste året har det vært store diskusjoner om markedet for Bjarne Melgaards kunst. Noe tilsvarende var det for arbeidene og kunstnerskapet til Hariton Pushwagner (1940–2018) i flere år. Kunsten hans solgte som hakka møkk. Men kritiske røster mente at prisene var altfor høye, og at teknikken han brukte på slutten, Digital Graphic Artwork (D.G.A.), nærmest kunne sammenlignes med en kopimaskin. Kapital har tidligere skrevet at eldre verker av “Push” både har vært og fremdeles kan være gode investeringsobjekter, men at man skal passe seg for mye av det som ble laget etter de siste tiårene.
Nå har Nasjonalmuseet kjøpt 44 skisser datert 1980, som Sjöösten også fremhever blant fjorårets nyervervelser.
– De er fra den den ikoniske serien “En dag i familiens Manns liv”. Serien fortsetter universet til “Soft City” med mor på supermarkedet, far på fabrikken som lager masseutslettelsesvåpen og det lille barnet bak sprinklene i sengen. Skissene ble utgangspunkt for hans mest kjente silketrykk. Dette er et betydelig bidrag til samlingen vår, sier Sjöösten.
Skissene ble utgangspunkt for Pushwagners mest kjente silketrykk. Dette er et betydelig bidrag til samlingen vår.Yngvill Sjöösten, konstituert direktør for samling
Slik Kapital oppfatter regnearket vi har fått tilsendt, har museet betalt knappe 41.000 pr. skisse, eller tegning, og til sammen brukt ca. 1,8 millioner kroner på serien.
Flere Osl-kunstnere
Museet har også blant annet kjøpt et fotografi av Vibeke Tandberg. Det var utstilt hos galleriet Osl contemporary på Frogner. Det betalte 189.000 kroner for “Old Man Cowboy #08”.
Foto fra Osl: Museet kjøpte fotografiet “Old Man Cowboy #08” til venstre på bildet av Vibeke Tandberg for 189.000 kroner hos Osl Contemporary. Foto: Uli Holz
Innkjøp
Listen viser et utvalg innkjøpte kunstnere som ikke er omtalt i artikkelen.
Kunstner, type verk
Signe Andersen, fotografier
Hanan Benammar, installasjon
Mathilde Dietrichson, tegning
Jørgen Dobloug, malerier
Gelawesh Waledkhani, tegning
Theodor Kittelsen, tegning
Mikkel McAlinden, fotografi
Selome Muleta, maleri
Asta Nørregaard, pastell
Zdenka Rusova, tegning
Henrik Sørensen, maleri
Kristin Tårnesvik, papirarbeid og skulptur
Ingunn Utsi, skulpturer
Ina Vang, installasjon
Fredrik Værslev, maleri
Gelawesh Waledkhani, tegning
Stadig nye høyder: Kunstneren Ahmed Umar i atelieret sitt. Foto: Julie Hrnčířová/Kunstnernes Hus
En annen Osl-kunstner som har fått mye oppmerksomhet de senere årene, er Ahmed Umar fra Sudan. Han bor i Oslo og er LHBT-aktivist. I år har karrien hans tatt ytterligere av med deltagelse på Venezia-biennalen. I tillegg fikk han den gjeve prisen Baloise Art Prize på Art Basel. I tillegg har Nasjonalmuseet kjøpt flere arbeider av ham fra prosjektet "Glowing Phalanges"
Pågående prosjekt: Ahmed Umar, “Glowing Phalanges # 130”, 2023, kjøpt for 53.000 kroner. Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet
– Vår største kunde
– Vår største kunde til nå er Nasjonalmuseet, uttalte Christian Torp til Kapital i fjor.
Han startet nytt kunstgalleri på tampen av 2023.
På de to første utstillingene kjøpte Nasjonalmuseet en keramikkskulptur av Eirik Sæther og et maleri av Urd Pedersen. Det siste betalte de 34.000 kroner pluss fem prosent kunstavgift for. Torp viste arbeider av Knut Ivar Aaser i starten av 2024. Nasjonalmuseet kjøpte et tekstilarbeid datert 2016 av nettopp Aaser i fjor for 52.500 kroner og en skulptur til 13.000 kroner. Kapital er ikke kjent med om de ble kjøpt hos Torp eller et annet sted.
Tekstil i vinden: Knut Ivar Aaser, “Personlig Pleie”, kjøpt for 52.500 kroner. Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet
Sjekkpunkter
Kapital har ved flere anledninger skrevet om hvordan plukke unge kunstnerskap med potensial til å stige i verdi. Da har vi laget en sjekkliste man kan bruke som utgangspunkt og som også gjelder mer generelt for investering i kunst. Når man kjøper mer etablerte kunstnere, både i første- og i annenhåndsmarkedet, er det enda viktigere at kunstneren har vært utstilt på institusjoner og innkjøpt av museer – og hvor Nasjonalmuseet er rangert helt på topp.
- Fokuser på maleri
- Ikke for store verk
- Kunstneren bør ha utdannelse
- Bør/må ha galleri – helst et kjent ett
- Verket bør ikke koste over 100.000 kroner
- Bør være stilt ut på institusjoner
- Helst kjøpt inn av museer
Den norske kunstneren Leonard Richard gikk uventet bort i januar i fjor. Det var like før hans store utstilling på Astrup Fearnley Museet. Nasjonalmuseet kjøpte “Modellflybyggere om kvelden”, 2023, for 473.000 kroner. De har mange verker av ham i samlingen fra før.
– Hva kan man se for seg at blir kjøpt neste år?
– Det kommer helt an på hva som blir tilgjengelig i markedet, på auksjoner, i gallerier og annet og ikke minst til hvilken pris. Mange har stusset over at Nasjonalmuseet ikke kjøpte Kittelsens “Kvitebjørn kong Valemon” i høst, men med et innkjøpsbudsjett på totalt 12 millioner kroner i året sier det seg selv at vi ikke kan kjøpe et verk til 36 millioner kroner, sier hun.
Alt i alt måtte kjøperen av Kittelsen-verket ut med 45 millioner kroner hos Grev Wedels Plass Auksjoner i november. Det var som kjent døtrene til rederaving Petter Olsen som solgte bildet. Han kjøpte det i 1990 for 1,48 millioner kroner pluss omkostninger som på det tidspunktet var knappe 1,9 millioner kroner.
Gaver
Listen viser et utvalg gaver Nasjonalmuseet har mottatt i 2024.
- Boarch arkitekter, Bodø lufthavn
- Boarch arkitekter, Vikingmuseet på Borg
- Hans Gude, skissebok
- Frida Hansen, billedvev
- Bjarne Ness, studier
- Wenche og Jens Selmer, hyttetegninger mm
- Torleiv Jørgensen Stadskleiv, maleri
Internasjonal: Dansk keramiker, Michael Geertsen. Objektet datert 2022 ble kjøpt for 86.000 kroner. Kjøpt inn av Metropolitan Museum og Victoria and Albert Museum. Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet
Det ligger an til at innkjøpsbudsjettet for Nasjonalmuseet i 2025 blir tilsvarende det det var i år, altså 12 millioner kroner.
– Nasjonalmuseet kommer aldri til å være helt ferdige med ett fagområde eller en epoke. Det kommer alltid nye og interessante perspektiver på historien, og det vil alltid skje noe nytt i samtidskunsten, sier Sjöösten.
Museet har også mottatt gaver. De fleste har fått med seg at oljefondsjef Nicolai Tangen har bladd opp 240 millioner kroner for deler av Stein Erik Hagens kunstsamling, nordisk, modernistisk kunst fra 1910 til 1970. I sin tid forsøkte Hagen å stille Canica-samlingen til disposisjon for Nasjonalmuseet. Hagen trakk tilbudet.
Hva tar museet imot av gaver?
– Det må være av kunstnerisk kvalitet, og så må det supplere det vi alt har i samlingen.
