<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vil du bli fintech-gründer, start opp i Sverige

Svenskene er i ferd med å utkonkurrere oss, skriver Kameo-sjef Sebastian Harung, som lister opp fem grunner til å flytte til vårt naboland.

Publisert 10. nov.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 688 ord
Article lead
lead
HANDIKAP FRA START: Med dagens skatter, krav og reguleringer for norske gründere, er sjansene for suksess betydelig større i Sverige, skriver Sebastian Harung i Kameo. Foto: Eivind Yggeseth
HANDIKAP FRA START: Med dagens skatter, krav og reguleringer for norske gründere, er sjansene for suksess betydelig større i Sverige, skriver Sebastian Harung i Kameo. Foto: Eivind Yggeseth

Debattinnlegg: Sebastian Harung, adm. direktør og grunnlegger i Kameo

Et gammelt engelsk uttrykk sier at «the proof of the pudding is in the eating» – resultatet taler for seg selv Med dagens skatter, krav og reguleringer for norske gründere er sjansene for suksess betydelig større i Sverige. Der er det ikke bare lettere å finansiere puddingen, men også billigere å lage den.

I en kronikk i Finansavisen påpeker Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, at særnorske krav skader finansnæringen. Han har helt rett. Eide beskriver hvordan skjevreguleringen av norske finansinstitusjoner fører til at aktører flytter til Sverige.

Samtidig viser en nylig publisert artikkel i Affärsvärlden hvordan norske børsnoterte selskaper forbikjøres av både svenske og danske konkurrenter. Adm. direktør i Abelia, Øystein E. Søreide, uttaler til avisen at våre naboland har vært dyktigere. De har klart å bygge vekstmotorer basert på forskning og teknologi, noe som skaper arbeidsplasser for fremtiden.

Svenskene er i ferd med å utkonkurrere oss, og er du en norsk gründer med vekstambisjoner, har du fem klare grunner til hvorfor du heller bør vurdere å starte opp i Sverige:

1) EU-reguleringer

Som EU-medlem innfører Sverige nye EU-reguleringer raskere, noe som gjør det enklere for svenske bedrifter å konkurrere på lik linje med resten av Europa. Et godt eksempel er manglende innføring av EU-reguleringer knyttet til folkefinansiering i Norge. Ved å holde fast ved særnorske krav svekkes de norske aktørenes muligheter, særlig når det gjelder å tiltrekke investeringer i samme skala som i Sverige.

Ta Kameo, som jeg startet opp for ti år siden. I dag formidler vi ti ganger så mye kapital i form av lån til svenske boligbyggere enn i Norge. Årsaken er at norske myndigheter ikke innfører EU-reguleringer som både åpner opp for større investeringer og gir bedre forbrukerbeskyttelse. I Norge kan selskaper og privatpersoner maksimalt investere en million kroner årlig, mens Sverige ikke har slike grenser for erfarne investorer. Dette har blant annet ført til at internasjonale kapitalfond, større investorer og selskaper investerer i svensk boligbygging gjennom Kameo.

2) Enklere å tiltrekke de beste hodene

Sjansen for å tiltrekke seg de beste hodene er også langt større i Sverige. Opsjoner er viktige for å tiltrekke talent, og gir ansatte muligheten til å ta del i selskapenes fremtidige verdiskapning. Dette er et veldig viktig virkemiddel for oppstartere som ikke kan konkurrere med større etablerte selskaper på lønn.

De fleste gründere opplever at det å selge aksjer er tilnærmet umulig

Problemet er bare at i Norge er opsjoner dobbeltbeskattet. Man betaler inntektsskatt, ofte på 40–50 prosent, når opsjoner løses inn i aksjer. Deretter betaler du en kapitalskatt på 37,84 prosent av gevinsten når du selger aksjene. I Sverige betaler man kun en kapitalskatt på 30 prosent.

3) Ingen formuesskatt

Den utskjelte formuesskatten slår spesielt hardt ut for gründere. Verdien av aksjer i din egen bedrift teller med i formuesgrunnlaget. Går selskapet bra og aksjene stiger i verdi, kan skatten faktisk ende opp med å bli høyere enn lønnsinntekten til gründerne – selv om verdien kun eksisterer på papiret.

I verste fall må man selge aksjer i eget selskap for å betale skatten. De fleste gründere opplever at det å selge aksjer er tilnærmet umulig – det vil senke selskapets verdi og sende meget dårlige signaler til øvrige aksjonærer. I Sverige ble formuesskatten avskaffet i 2007.

4) Lavere utbytteskatt

Mens utbytteskatten i Sverige vanligvis er på 30 prosent, kan gründere i mindre selskaper dra nytte av spesielle regler som gjør at de kan betale en lavere sats på 20 prosent. Til sammenligning er utbytteskatten i Norge hele 37,84 prosent, noe som gjør det langt dyrere for norske gründere å ta ut gevinster fra egne selskaper. Denne forskjellen gjør at svenske gründere kan beholde mer av overskuddet, noe som gir dem større frihet til for eksempel å reinvestere i bedriften.

5) Enklere å hente kapital

Sverige har et større og mer utviklet venturekapitalmarked sammenlignet med Norge, noe også omstillingsbarometeret til Abelia viser. Der ligger Norge helt i bunnsjiktet, mens Sverige ligger i toppsjiktet. Det er risikokapital som gir gründere lettere tilgang til investeringer i tidlig fase. Det er helt avgjørende for mange oppstartsbedrifter.

Sebastian Harung

Adm. direktør og grunnlegger i Kameo