<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

MIT-professor ut mot formuesskatten i Norge: Cecilie Myrseth svarer

Den amerikanske professoren Scott Stern mener formues­skatten i Norge er en vekstbrems. – At man er uenig om formuesskatten i Norge, er ikke noe nytt, svarer næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). 

Publisert 15. nov.
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 231 ord
Article lead
lead
SVARER PÅ KRITIKKEN: Cecilie Myrseth forsvarer det norske skattesystemet, etter at MIT-professoren Scott Stern kritiserte formuesskatten i Norge.  Foto: Iván Kverme

Denne uken besøker den amerikanske professoren Scott Stern Norge, etter han ble invitert av Sparebank1 til Næringsdriv-konferansen i Trondheim. 

Han mener formues­skatten i Norge er en vekstbrems. 

– Utfordringen er ikke å få startet opp selskaper, men å få de til å vokse, uttalte Stern til NRK

Han er professor i ledelse og teknologi ved det amerikanske universitetet Massachusetts Institute of Technology, også kjent som MIT. Der forsker han på hva som skal til for å skape innovasjon og vellykkede bedrifter. 

Nå forteller Stern at han mener Norge har mislyktes med å klare overgangen til en innovasjonsøkonomi, men ikke på grunn av mangel på gründere. 

– Først må man fokusere på å få bedrifter i vekst. Så må man også ha et mer fordelaktig skattesystem. 

Mener skatten påvirker investeringsevnen

NRK skriver at professoren trekker frem formuesskatten i Norge som et problem. 

– Å skattlegge urealisert fortjeneste er avskrekkende for gründerne og deres investorer. Hovedutfordringen med formuesskatten er at det skaper et problem for investeringsevnen. Man betaler skatt når en bedrift fremdeles er ung, før selskapet har gått i pluss, før man har fått realisert potensialet.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) svarer på kritikken: 

– Det at man er uenig om formuesskatten i Norge, er ikke noe nytt. Det var man også da Erna Solberg styrte i åtte år, og den ble ikke fjernet da. Men det er også viktig i Norge å ha små forskjeller, sier hun til NRK.