Om dette blir private bomberom.
– Rommene skal brukes av de som bor der, de er ikke beregnet på andre hun.
Kravet settes ut i live for prosjekter som selges og bygges etter 1. januar 2026.
– Vil det få tilbakevirkende kraft for prosjekter som har godkjent regulering, men ikke har igangsatt salg eller utbygging?
– Vi vil komme tilbake til detaljer, men det vil ikke gi tilbakevirkende kraft, sier hun.
Kritisk
Adm. direktør i bransjeorgansisasjonen Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, er positiv til økt bomberomskapasitet, men kritisk til at dette skal bekostes av boligkjøpere alene.
URIMELIG BOLIGKJØPERKOSTNAD: Adm. direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl. Foto: NTB
– Det er påfallende at vi har en boligminister (kommunal- og distriksminister Erling Sande, red. anm.) som er bekymret for byggekostnadene og jobber for å få dem ned, og så slenger justisministeren på en stor regning på toppen av mange andre offentlige krav, sier hun.
– Jeg håper regjeringen kan være med på at bomberom skal defineres som offentlig infrastruktur. Utbyggere bidrar i dag med tilskudd til bygging av sykkelveier og parker, men bekoster ikke hele regningen. Det må være en deling mellom offentlig og privat sektor, fortsetter hun.
– Svært dyrt å bygge
– Hvor mye kan utbyggerne akseptere?
– Det er vanskelig å ta på stående fot, men bomberom er svært dyre å bygge. De ligger under bakken, krever mye stål og betong, og når nederste krav er utbygginger av 1.000 kvadratmeter, tilsvarer det åtte leiligheter. Ekstrakostnaden for kjøperne, og det gir få inntekter, og det er krevende for et lite borettslag å forvalte et slikt anlegg. Minimumsstørrelsen på prosjektene før kravet slår inn, må heves betydelig, sier hun.
– Fikk dere høre om forslaget fra regjeringen før idag?
– Vi ante at kravet om bomberom ville bli gjenopplivet, men visste ikke at utbyggere og boligkjøpere skulle ta hele regningen, sier Tellevik Dahl.