Boligkjøpere må betale for nye bomberom

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la fredag formiddag frem i stortingsmeldingen om totalberedskap. Denne inneholder over hundre tiltak, og Støre sa under fremleggelsen:

– Dette kommer til å treffe hver og en av oss, både på jobben og i det private livet.

Han håper Stortinget kan samles om totalberedskapsmeldingen, på samme måte som man klarte å få på plass enighet om Forsvarets langtidsplan.

30.000 pr. person

Tiltaket som vil gå mest direkte inn på den enkelte borger, er bygging av nye bomberom. Kravet skal gjelde for bygg over 1.000 kvadratmeter, både næringsbygg og boliger. Siden 1998 er det ikke bygget nye bomberom i Norge,  og regjeringen foreslår to typer tilfluktsrom. 

Den ene tilsvarer dagens standard med beskyttelse mot kjemiske og radioaktive stoffer, samt eksplosiver med stort skadepotensial. Disse rommene skal ha tilgang til vannforsyning, luftrensing og sikker strømforsyning. 

Den andre typen skal kun gi beskyttelse mot konvensjonelle våpen – alt annet enn kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen. 

– Det kan for eksempel være parkeringskjellere, T-banetunneler eller andre underjordiske anlegg som også har en viktig funksjon i hverdagen, sa Mehl under pressekonferansen.

Ifølge regjeringen vil tilfluktsrom koste rundt 30.000 kroner pr. person det er plass til i rommet. Denne kostnaden må dekkes av dem som kjøper nye leiligheter oppført etter 1. januar 2026. Obos-sjef Daniel Siraj anslår kostnadene til rundt 100.000 kroner pr. leilighet.

Tilfluktsrom skal i oppholdsrommet ha en fri golvflate på 0,6 kvadratmeter pr. person tilfluktsrommet skal gi plass for, og skal i tillegg ha plass for nødvendig utstyr. 

–Hvor stort blir et bomberom i et boligprosjekt på 1.000 kvadratmeter?

– Det vil variere om bygget ligger i et område med forhøyet risiko, eller om det ligger i spredtbebygde områder, Mehl til Finansavisen.

Om dette blir private bomberom.

– Rommene skal brukes av de som bor der, de er ikke beregnet på andre hun.

Kravet settes ut i live for prosjekter som selges og bygges etter 1. januar 2026.

– Vil det få tilbakevirkende kraft for prosjekter som har godkjent regulering, men ikke har igangsatt salg eller utbygging?

– Vi vil komme tilbake til detaljer, men det vil ikke gi tilbakevirkende kraft, sier hun.

Kritisk

Adm. direktør i bransjeorgansisasjonen Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, er positiv til økt bomberomskapasitet, men kritisk til at dette skal bekostes av boligkjøpere alene.

URIMELIG BOLIGKJØPERKOSTNAD: Adm. direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl. Foto: NTB

– Det er påfallende at vi har en boligminister (kommunal- og distriksminister Erling Sande, red. anm.) som er bekymret for byggekostnadene og jobber for å få dem ned, og så slenger justisministeren på en stor regning på toppen av mange andre offentlige krav, sier hun.

Les også

Nyboligsalget: – På et lavt nivå

– Jeg håper regjeringen kan være med på at bomberom skal defineres som offentlig infrastruktur. Utbyggere bidrar i dag med tilskudd til bygging av sykkelveier og parker, men bekoster ikke hele regningen. Det må være en deling mellom offentlig og privat sektor, fortsetter hun.

– Svært dyrt å bygge

– Hvor mye kan utbyggerne akseptere?

– Det er vanskelig å ta på stående fot, men bomberom er svært dyre å bygge. De ligger under bakken, krever mye stål og betong, og når nederste krav er utbygginger av 1.000 kvadratmeter, tilsvarer det åtte leiligheter. Ekstrakostnaden for kjøperne, og det gir få inntekter, og det er krevende for et lite borettslag å forvalte et slikt anlegg. Minimumsstørrelsen på prosjektene før kravet slår inn, må heves betydelig, sier hun.

– Fikk dere høre om forslaget fra regjeringen før idag?

– Vi ante at kravet om bomberom ville bli gjenopplivet, men visste ikke at utbyggere og boligkjøpere skulle ta hele regningen, sier Tellevik Dahl.