Statsbudsjettet for 2023, som ble fremlagt 6. oktober 2022, inneholdt store og upopulære skatteskjerpelser. Da Torvik-utvalget fremla sin utredning i desember 2022, viste Norstats partibarometer for desember 2022 utført for NRK og Aftenposten, en oppslutning for Arbeiderpartiet på 17,1 prosent og Senterpartiet på 5,9 prosent.
Torvik-utvalgets forslag ble sendt på høring, men ble deretter «lagt i skuffen» uten at det ble fremmet Stortingsmelding. Det ble derfor ikke en debatt i Stortinget om endringsforslagene. Støre-regjeringen ønsket ikke flere krevende skattedebatter i stortingsperioden.
Skatt kan bli et sentralt tema i Stortingsvalget i 2025 og det kan ikke utelukkes at partiene ønsker et bredt skatteforlik etter valget. Om formuesskatten skal videreføres, blir da et sentralt tema.
En gjenganger
Formuesskatten har vært et tema ved alle de ulike skatteutredningene de siste 35 årene. Det har vært ulike oppfatninger av om det er riktig at Norge som et av få land, bør ha en skatt på formue. Flertallet i Aarbakke-utvalget i 1989 ønsket å videreføre formuesskatt på fysiske personer, men avvike for aksjeselskap. Forslaget ledet til endringer i skatteloven.
Skauge-utvalget, 2003, foreslo å avvikle formuesskatten. Sentralt for utvalget vurdering var hensynet til «økt mobilitet og økt internasjonal konkurranse om skattegrunnlagene». Forslaget om å avvikle formuesskatten fikk ikke politisk tilslutning.
Flertallet i Torvik-utvalget foreslo å videreføre formuesskatten, men forbedre dagens regler ved at formuesskattegrunnlaget ble utvidet, liker verdsettelse av eiendelene og fjerne alle verdsettelsesrabatter. Dette utvalget foreslo også å innføre arveskatt.
Torvik-utvalget viser til en oversikt utarbeidet av Skattedirektoratet, som viser at den samlede formue som fysiske personer som flytter til Norge er «vesentlig høyere» enn formuen til de som utflytter i perioden 2011-2021. Torvik-utvalget påpeker imidlertid at utflyttingstallene for 2022 indikerer at provenytapet kan bli høyere enn det hadde vært for tidligere år.
Ettersom skatteregimet er endret, blant annet gjennom at utbytteskatten er økt fra 28 % i 2011 til 37,84 % i 2024, er det usikkert om Skattedirektoratets undersøkelse for inn- og utflytting i perioden 2011 til 2021 er relevant for å vurdere hvilke skattemotiverte inn og utflytninger som kan påregnes i fremtiden dersom nåværende formuesskatten videreføres.
Skal det foretas en fornyet vurdering av om formuesskatten skal videreføres, er det naturlig at det foretas en vurdering av hvilken effekt dagens skatteregler har på inn- og utflytting.
Avkastningskravet øker
Formuesskatten har ikke bare betydning for spørsmålet om inn- og utflytning. Professor Thorburn og førsteamanuensis Mæland ved NHH har i ulike diskusjonsinnlegg i DN i vår, påpekt at formuesskatten fører til at norske investorer vil ha et høyere avkastningskrav. Grunnen til dette er at formuesskatten reduserer investorenes fremtidige kontantstrøm. Videre hat Kapitaltilgang-utvalget, 2018, som foreslo å avvikle formuesskatten, fremholdt at formuesskatten skaper likviditetsutfordringer.
Dersom Stortinget kommer til at mobiliteten i samfunnet er blitt så stor at tiden er løpt fra formuesskatten og at formuesskatten derfor bør avvikles, oppstår spørsmålet hvordan provenybortfall for skattekreditorene skal dekkes og omfordelingshensyn mellom ulike skattytere skal ivaretas.
En mulighet er at det innføres en arveskatt. Dersom dette blir for belastende politisk, kan et alternativ er at eiendomsskatten som i dag er en kommunal skatt, endres slik at det i tillegg til kommunal eiendomsskatt også betales eiendomsskatt til staten. Det kan også tenkes at innstramninger i fritaksmodellen slik at fem prosent av utbytte og aksjegevinster inntektsføres, slik Torvik-utvalget har foreslått, kan være et virkemiddel ved en eventuell avvikling av formuesskatten.
