Bonus er en ekstra ytelse arbeidstaker mottar, enten fordi bedriften har gjort det bra eller fordi arbeidstakeren har lagt ned stor innsats og oppnådd gode individuelle resultater.
Bonus beskattes etter kontantprinsippet, det vil si når beløpet utbetales eller det foreligger en rett til å få beløpet utbetalt. Det aksepteres å avtale utsatt forfall, i hvert fall hvis det skjer før det opprinnelige forfallet er inntrådt. Arbeidsgiver kan etablere en spareordning for å sikre sine forpliktelser etter bonusavtalen.
Arbeidsgiveren har fradrag for bonusen når det foreligger en ubetinget forpliktelse. Dette kan være et tidligere inntektsår enn når bonusen er skattepliktig for den ansatte. Arbeidsgiveravgift betales når bonusen er skattepliktig for den ansatte og det beregnes feriepenger av bonusutbetalingen. Det er kun fradragsrett i selskapet der den ansatte arbeider.
Syntetiske aksjer
En syntetisk aksje vil være en avtale mellom selskap og ansatte. Avtaleparten kan være et annet selskap enn der man er ansatt. Avtalen gir ikke stemmerett og andre eierbeføyelser. Den speiler verdiutviklingen av aksjene i selskapet, og gir på et senere tidspunkt rett til å motta et beløp tilsvarende markedsverdien av et gitt antall aksjer eller en prosentvis størrelse av egenkapitalen.
Man kan legge inn salgsrestriksjoner og bindingstid for å dempe verdien ved avtaleinngåelsen. Det bokføres som en avsetning i regnskapet (virkelig verdi), og kan redusere utbyttegrunnlaget i selskapet. De syntetiske aksjene må verdsettes (eksternt) og det må betales et vederlag – eventuelt må det beregnes en skattepliktig lønnsfordel ved tildelingen.
I en bindende forhåndsuttalelse fra 2023 skulle ledere av to datterselskaper tilbys syntetiske aksjer. Kjøpesummen for aksjene var lik markedsverdi av underliggende aksjer, med en likviditetsrabatt på 25 prosent på grunn av tre års bindingstid. De syntetiske aksjene kunne bare innløses av konsernspissen. Inntil 50 prosent av kjøpesummen skulle finansieres ved lån fra konsernspissen. Én skulle eie de syntetiske aksjene personlig og den andre via sitt holdingselskap.
I den bindende forhåndsuttalelsen legger Skattedirektoratet til grunn at syntetiske aksjer omfattes av fritaksmetoden (finansielt instrument med aksjer som underliggende objekt).
Så kommer det interessante. Siden syntetiske aksjer faller utenfor lovteksten om beskatning av aksjeinntekter for personlige eiere, skal det ikke skje en oppjustering av inntekt, og ikke noe skjermingsfradrag for lederen som eier de syntetiske aksjene direkte.
Eier du de syntetiske aksjene direkte, vil gevinster skattlegges med 22 prosent. Eier du syntetiske aksjer via et holdingselskap, vil selskapet være fritatt for salg av aksjene – men du som aksjonær vil bli skattlagt med 37,84 prosent skatt når gevinsten eventuelt deles ut som utbytte. Skattedirektoretatet la videre til grunn at man kan benytte normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold (5,30 prosent), også på lånet som ble gitt til selskapet til lederen som skulle eie via sitt holdingselskap.
Syntetiske opsjoner
I en bindende forhåndsuttalelse fra 2024 forelå det et tilbud til daglig leder om å erverve en syntetisk opsjon som ved innløsning (etter tre år) ga rett til et kontantvederlag tilsvarende markedsverdien av aksjene ved innløsning, fratrukket 140 prosent av markedsverdien ved tildeling. Kontantvederlaget utgjorde maksimalt 385 prosent av markedsverdien av aksjen ved tildeling.
Daglig leder skulle betale markedsverdien av den syntetiske opsjonen ved tildeling. Den syntetiske opsjonen ga ikke rett til å erverve en aksje i selskapet. Selskapet kunne kjøpe tilbake instrumentet hvis den ansatte slutter til markedsverdien på dette tidspunktet.
Spørsmålet var så om dette kontantvederlaget skulle anses som kapitalinntekt eller om det var lønnsinntekt for daglig leder.
Et eksempel viser dette:
Ved tegning av den syntetiske opsjonen:
Verdi av aksje på tegningstidspunktet = 20
Markedsverdi på den syntetiske opsjonen = 2
Premie ved innløsning (140 prosent) = 28
Maksimalt sluttbeløp (385 prosent) = 77
Ved innløsning av den syntetiske opsjonen:
Vil motta vederlag hvis markedsverdien er over 28
Gevinst hvis markedsverdien er over 30
Skattedirektoratet la til grunn at gevinsten ved innløsning ville være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid, og at selskapet skulle betale arbeidsgiveravgift. Det var ikke avgjørende at den ansatte betaler markedsverdi ved tildeling og derfor tar risiko. Det avgjørende var at det forelå nær tilknytning mellom fordelen (gevinsten) og arbeidsforholdet.
