Arendalsselskap har fått verdens største skipsverft på kundelisten
Preben Liltved har fått innpass hos verdens største skipsverft, med vinsjer og service som våpen.
– Det var litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe med vinsjer, sier Preben Liltved på bløt sørlandsdialekt.
59-åringen er født og oppvokst i Arendal. Han spilte håndball på toppnivå til han var 30, har ingeniørutdannelse fra Grimstad, og flere år med befalsskole. Liltved jobbet som flymekaniker i Luftforsvaret før han fikk jobb på Maritume Pusnes, tidligere Pusnes Mekaniske Verksted på Tromøy ved Arendal. I fem år jobbet han med salg av vinsjer for det historiske, norske selskapet før rastløsheten tok ham.
Nå har vi blant andre kunder som Frontline, Golden Ocean og Transpetrol i Norge
Preben Liltved
– Jeg leste en annonse i Tradewinds hvor Goltens søkte en som kunne jobbe i Dubai med salg av skipsreparasjoner mot norske og europeiske rederier. Jeg hadde ikke peiling på Midtøsten, men tok likevel med min daværende kone og ett år gamle sønn og flyttet.
Eyde Mooring Solutions
Navn: Preben Liltved (59).
Forretningsidé: Utfordre globale giganter på salg av marine vinsjer til skip basert på kvalitetsløsninger og god kundeservice.
Ambisjon: 100 millioner i omsetning i 2025.
Finansiering: 1,2 millioner kroner i egenkapital, 650.000 kroner fra Innovasjon Norge, og etableringsstøtte fra NAV.
Eiere: Preben Liltved (24,6%), Ole Johnny Simonsen (12,6%), Frode Gundersen (12,6%), Nils Jørgen Walle (12,6%), Frode Lillejord (12,6%), Manjunatha Kamalamma Varadaiah (12,5%) og David Wildner (12,5%).
Etter seks år kom familien – som da var utvidet med ytterligere to barn – hjem igjen til Norge, hvor Liltvedt fortsatte å jobbe for Goltens, da som ansvarlig for Europa. I 2007 ble han headhuntet tilbake til Pusnes for å bygge opp en internasjonal serviceorganisasjon.
– Jeg var tilbake til røttene, og det var gøy. Vi utviklet servicekonsepter og økte omsetningen fra 70 til 250 millioner kroner på seks år. Selskapet ble solgt for ti år siden, og etter hvert var det ikke noe gøy mer. Det gikk til slutt på integriteten løs, så jeg sluttet uten å ha noe annet å gå til. Så traff jeg tidligere kollega Nils J. Walle. I 2018 fikk vi med tre personer til, og startet Eyde Mooring Solutions.
Et eventyrlig år
På den tiden var mange mindre vinsjeleverandører kjøpt opp av de store. Det var nesten ingen igjen, og servicenivået var dramatisk redusert. Nettopp dette var Eyde Mooring Solutions forretningsidé: De skulle gjøre service som en tredjepart, litt etter samme lest som Mekonomen gjør for bilservice. Dette skulle gi kunderelasjoner, bygge merkenavn og generere kontantstrøm mens de designet egne produkter for nye skip.
– Det gikk raskt å få fart på servicebutikken, og i slutten av 2019 lanserte vi våre første egenutviklede vinsjer.
Året etter kom pandemien, det ble krise for selskapet. For å redde stumpene ble noen av Eyde-ingeniørene leid ut til andre selskaper på Sørlandet. Selv gikk Liltved inn som interim CEO i det børsnoterte selskapet Nekkar. Han skulle være der et halvt års tid, men ble der i tre år, hvorav to som CEO.
– Til tross for at det var mye nytt å forholde seg til, var det lærerikt å gå fra et lite gründerselskap til å bli leder av et børsnotert selskap. Men da det ble fart i Eyde og vi hadde fått våre første kontrakter i Kina med leveranse av vinsjer i fjor sommer, bar det tilbake til Eyde igjen. Og dette året har vært helt eventyrlig!
– Hvorfor?
– Det viser seg at vår businessmodell med fokus på eksepsjonelt god service har truffet klokkerent. Vi kom inn som en liten bedrift som var til å stole på, og kjempet mot giganter som Masada, Flutec, Kongsberg og MacGregor. Vi hadde gjort service for kundene i noen år, og brukte det som en brekkstang inn for også å få levert vinsjer. Nå har vi blant andre kunder som Frontline, Golden Ocean og Transpetrol i Norge, og flere greske og internasjonale rederier. Det er kjempegøy! Den enkle strategien vi hadde fra start fungerte. Det er plass til en slik type leverandør som oss, selv om flere på Sørlandet ristet på hodet da vi fortalte hva vi skulle gjøre.
Nøkkelen er service
I år vil Eyde Mooring Solutions omsette for 55 millioner kroner, og selskapet har allerede sikret seg ordrer for over 150 millioner kroner for perioden 2025–2027.
– Vi har garantert 100 millioner kroner i omsetning neste år. Det er stort sett ett års leveringstid, og det er både trygt og skummelt på én gang.
– Hvorfor?
– Fordi det er mye som skal leveres. I år har vi levert utstyr til 14 skip, og neste år skal vi levere utstyr til 26. Samtlige av skipene er under bygging på kinesiske eller koreanske verft. At vi i år har lykkes med å komme inn på det koreanske markedet er en viktig milepæl. Korea bygger mer avanserte skip, og er dominert av verdensledende verft som Samsung og Hyundai.
Eyde Mooring Solutions begynner å bli en butikk. De er 14 ansatte fordelt på Norge, India og Kina.
– Vi designer i Arendal, og jobber tett med miljøet i Servi Gruppen på Kongsberg. Stålet produserer vi ved hjelp av underleverandører i Kina. Nøkkelen for oss har vært å bygge utstyr til konkurransedyktige priser, samtidig som vi mest sannsynlig er best i bransjen på service. Kunder som får god service kommer nemlig tilbake.
Så forteller gründeren om et skip som hadde problem med en vinsj i Suezkanalen. Det var kritisk fordi de ikke fikk lov å seile gjennom uten at vinsjen var i orden. De trengte en del veldig raskt, og da tok Eyde kontakt med Tvedestrand distribusjon, plukket opp delen, kjørte den til Gardermoen og fikk delen fløyet ned.
– Hele operasjonen tok mindre 24 timer, og klarer du å gjøre det noen ganger blir det pluss i margen neste gang de skal bygge en båt, sier Liltved.
– Hvor store skal dere bli?
– Vi er fortsatt små i et enormt stort marked. Målet er ikke å bli størst, men en nisjeleverandør til dem som vil ha norsk eller europeisk utstyr ombord og verdsetter god service. Noe vi er stolte av, er at gründerne fortsatt eier alle aksjene etter syv år. Vi var ganske sikre på at vi kom til å trenge kapital, men så langt har vi klart å finansiere alt på egen bok. Vi er jo fortsatt bare ingeniører, så når omsetningen når 100–200 millioner kroner må vi kanskje vurdere muligheten for å få inn finansielle eiere for å sikre videre vekst.