Pentagon har oppdatert sin liste over selskaper som hevdes å samarbeide med det kinesiske militæret. Blant nykommerne på listen er Tencent og CATL, skriver Financial Times.
Teknologiinvestoren Tencent, som er Kinas største selskap målt i markedsverdi, reagerte ned med 8 prosent i USA mandag og falt like mye i Hongkong tirsdag. CATL, som er verdens klart største produsent av batterier til elbiler med nesten 40 prosent markedsandel globalt, falt 2,8 prosent på den kinesiske Shenzhen-børsen.
Selskapet er blant annet en viktig leverandør til Tesla, og har samarbeidet med Tesla og Ford om lisensiering av batteriproduksjonsteknologi for fabrikker i USA.
Før jul omtalte Bloomberg at CATL planlegger en sekundærnotering i Hongkong og en tilhørende emisjon på minst 5 milliarder dollar, eller over 56 milliarder kroner.
Omdømmerisiko
Svartelisten er en del av Washingtons brede tiltak for å motvirke Kinas fremvekst som en militær supermakt. Pentagon kan ifølge Financial Times ikke inngå kontrakter med selskaper på listen fra juni 2026, og vil – fra 2027 – ikke kunne kjøpe varer eller tjenester som har disse selskapene i sine forsyningskjeder.
Avisen understreker at plasseringen på listen ikke har noen direkte juridiske konsekvenser og ikke medfører sanksjoner. Dog følger det med en omdømmerisiko.
USA har tidligere innført flere runder med omfattende eksportkontroll for å begrense Kinas muligheter til å utvikle sin halvlederindustri og gjøre det vanskeligere for Beijing å utvikle kunstig intelligens til militær bruk. Beijing har svart med å skjerpe sine egne eksportkontroller.
– En åpenbar feil
Kinas utenriksdepartement reagerer tirsdag med å uttrykke motstand mot «opprettelsen av diskriminerende lister med ulike navn og den urimelige undertrykkelsen av kinesiske selskaper» – og advarer om at Beijing vil «beskytte kinesiske selskapers legitime rettigheter og interesser.»
Både Tencent og CATL omtaler ifølge Financial Times plasseringen på svartelisten som «åpenbart feil.»
– Vi er ikke et militært selskap eller en leverandør. I motsetning til sanksjoner eller eksportkontroll har denne listen ingen innvirkning på virksomheten vår, men vi vil likevel samarbeide med forsvarsdepartementet for å løse eventuelle misforståelser, sier en talsperson for Tencent ifølge avisen.
Eier norske Funcom
Tencent investerer i teknologiselskaper verden over, og har eierinteresser i mer enn 600 selskaper. Blant disse er den norske spillutvikleren Funcom. Etter å ha jafset til seg en 29 prosent eierandel i september 2019, kjøpte Tencent resten året etter til en prising på over 1,3 milliarder kroner.
I mars 2020, fem uker etter Tencent-budet, ble det kjent at ledere og innsidere i Funcom benyttet seg av drøyt fire millioner opsjoner og kjøpte aksjer til snittkurs 13,10 kroner – godt under budkursen på 17 kroner.
De som sikret seg raske opsjonsgevinster var Rui Casais (som fortsatt leder selskapet) – i tillegg til Christian Olsthoorn, Stian Drageset, Erling Ellingsen og Ole Schreiner.
I løpet av sommeren dette året passerte Tencent 90 prosent av Funcom, tvangsinnløste resten av aksjonærene og tok selskapet av Oslo Børs.
