Mens vi venter på Kina

Kinesisk økonomi var i mange år en essensiell drivkraft for verdensøkonomien. På det meste bidro landet med en tredjedel av veksten i globalt brutto nasjonalprodukt. Det er flere grunner til at dette ikke lenger er tilfelle, men mange håper nå utfasing av nulltoleransepolitikken knyttet til coronaviruset kan gi verden et etterlengtet økonomisk lyspunkt. Men hvor lenge må vi vente?

ARTIKKELFORFATTER: Christian Lie, sjefstrateg i Formue. Foto: Formue

Håp i hengende snøre

En bekymring for alle som følger den økonomiske utviklingen er utfordringer i alle de tre store regionene USA, Europa og Kina samtidig. Mens stadig høyere styringsrenter utløser varsler om nedgangstider hos de to førstnevnte, er kjempen i øst blitt tynget av blant annet myndighetenes inngrep i teknologi- og eiendomssektoren, samt store negative effekter fra strenge restriksjoner knyttet til covid.

Dette ville definitivt utløst en akselerasjon i kinesisk økonomi

I kjølvannet av den store partikongressen i oktober har mange investorer håpet på en reversering av tiltakene. Dette ville definitivt utløst en akselerasjon i kinesisk økonomi. Forventningene har bidratt til kursoppgang for kinesiske aksjer, samt også til stemningsløftet i globale markeder.

Myndighetene skyter på en bevegelig blink

Strategien så langt har vært å forsøke å kvele smitteutbruddene gjennom strenge karantene- og isolasjonsregler. I tillegg jobber myndighetene med å utvikle bedre vaksiner og medisiner, ettersom de i mindre grad er villige til å benytte vestlige versjoner. At vaksineringen av den eldre befolkningen har stagnert siden i sommer, er nok det sikreste tegnet på at en fullstendig gjenåpning ikke er nært forestående. Utviklingen av nye kinesiske medisiner og vaksiner vil også ta tid.

Les også

USA vil sitte i førersetet

Utfordringen er samtidig at viruset ikke gir myndighetene tid til å stole på at kombinasjonen av medisiner, vaksiner og tålmodighet vil løse utfordringene. Også i Kina dukker det stadig opp nye varianter og subvarianter av viruset. De strenge tiltakene har ikke forhindret spredning, hverken innad i landet eller fra utlandet. Nye omikronvarianter har stått bak smitteveksten i høst, og landet opplever nå den største bølgen siden mai, med økende antall tilfeller i 28 av de 31 kinesiske provinsene.

Strengere fremfor mildere restriksjoner?

Gitt smitteutviklingen og myndighetenes strategi om å forsøke å kontrollere utbruddene, er det nå sannsynlig at tiltakene vil øke i omfang, også fordi vi er på vei inn i vinterhalvåret. Skulle det derimot vise seg å være et snev av sannhet i ryktene om gjenåpning, burde vi etter hvert se godkjennelsen av nye vaksiner og medisiner, akselerasjon i antallet vaksinerte og en plan for å unngå at sykehuskapasiteten sprenges.

Goldman Sachs mener myndighetene mest sannsynlig forbereder en gradvis utfasing av tiltakene, men at det ikke vil skje før vaksiner og medisiner er på plass, noe de antar er realistisk først i andre kvartal 2023.

Vil en kinesisk vekstakselerasjon være udelt positivt?

Økonomiske nøkkeltall fra Kina har de siste månedene vist lavere aktivitet enn normalt, og dette kan i stor grad knyttes til en svak eiendomssektor og nulltoleransepolitikken. Selv om de aller siste eksporttallene indikerer avtagende etterspørsel etter kinesiske varer fra USA og Europa, har de foregående månedene vært gode og bidratt til høye handelsinntekter for Kina. Statistikk viser samtidig at den gjennomsnittlige bankkontoen for kinesiske husholdninger er mer enn førti prosent mer velfylt enn før pandemien.

Det vil trolig løfte aksje- og obligasjonskursene kraftig fra dagens nivåer

En kinesisk gjenåpning har derfor et betydelig potensial for at en andel av disse oppsparte pengene vil tilføres økonomien via forbruk, investeringer og utlån. Dette vil i neste omgang komme andre land til gode, ikke minst eksportører av olje, industrimetaller eller europeiske luksusvareprodusenter. På den ene siden vil dette kunne gi en positiv vekstimpuls til store deler av verdensøkonomien, men ettersom inflasjonen fortsatt er for høy i land utenfor Kina, støttet av sterke arbeidsmarkeder og høy lønnsvekst, risikerer vi at økt kinesisk etterspørsel derfor også blir en ny inflasjonsdriver. Ikke minst i oljemarkedene, der oljeprisen nå er nær hundre dollar fatet, selv der den amerikanske dollaren er nær sitt sterkeste på tyve år og kinesisk oljeimport har vært negativ det siste året.

Det er derfor ikke et utenkelig scenario at kinesisk gjenåpning først løfter stemningen i finansmarkedene, for deretter å utløse en ny runde med inflasjon og renteøkninger – til sentralbankenes, næringslivets og investorenes fortvilelse.

Det er god plass til positive nyheter

Om amerikansk økonomi skulle unngå resesjon i kjølvannet av avtagende inflasjon og rentestabilisering, den europeiske energikrisen ikke blir så ille som fryktet og vi samtidig får denne kinesiske vekstrekylen, vil det trolig løfte aksje- og obligasjonskursene kraftig fra dagens nivåer, i hvert fall i en periode.

At selv et slikt «best-case»-scenario kan ende opp med å forlenge inflasjonsproblemene er likevel bakgrunnen for at det er langt mellom optimistiske makroøkonomer. At dysterheten er så dominerende, får meg til å tenke på et sitat fra legendariske John Maynard Keynes:

«The expected never happens; it is the unexpected always».

Christian Lie

Sjefstrateg, Formue