Oljeprisene har tikket oppover de siste dagene, i påvente av Israels respons på det iranske missilangrepet i forrige uke. Brent-kontrakten for desember-olje truer tirsdag med å bryte gjennom 80 dollar-terskelen.
Analysesjefen for råvarer i SEB, Bjarne Schieldrop, hevdet overfor CNBC torsdag i forrige uke at oljeprisene lett kan gå i 200 dollar hvis Irans oljeinstallasjoner virkelig blir tatt ut og Hormuz-stredet stenges.
– Vil angripe militære installasjoner
JP Morgan tror derimot at et angrep på iransk oljeinfrastruktur ikke er Israels foretrukne alternativ.
«Israel kan angripe Irans raffinerier eller den viktigste oljeeksportterminalen på Kharg-øya i Persiabukta, med mål om å ramme landets oljeinntekter. Men denne muligheten vil trolig få lite støtte fra Washington, som vil være forsiktig med å forstyrre oljemarkedene i ukene før presidentvalget. Derfor antar vi at dette ikke vil være Israels foretrukne handlingsplan, men snarere en sekundær eller til og med tertiær respons på en mulig iransk eskalering», går det frem av en rapport datert 4. oktober.
Ifølge rapporten er det mer sannsynlig at Israels hevnangrep sikter seg inn på militære installasjoner, for eksempel missilutskytningsrampene som ble brukt i angrepet sist tirsdag, uten å påføre oljeinstallasjoner betydelig skade.
«Iran kan likevel føle seg tvunget til å gjengjelde igjen, noe som kan skape en dynamikk med gjensidige angrep. Denne spenningen vil være gunstig for oljeprisene, men vil trolig ikke forårsake forstyrrelser av oljeproduksjonen. Derimot er risikoen for feilberegninger høy, og angrepene kan eskalere og utløse større forstyrrelser i forsyningskjedene for energi», heter det videre.
– Kan lamme Irans oljeinfrastruktur
JP Morgan erkjenner at Israel har kapasitet til å lamme Irans energiinfrastruktur, og at en økende gruppe av hauker i Jerusalem og Washington mener økonomiske ødeleggelser vil destabilisere regionen.
«I dette scenariet kunne Iran potensielt rette angrep mot olje- og gasstrømmer fra Gulf-statene, selv om vi vurderer sannsynligheten for dette som lav», skriver storbankens råvarestrateger, ledet av Natasha Kaneva.
Strategene viser til at Gulf-statene i løpet av de siste årene har prøvd å stabilisere forholdet til både Iran og Israel for å løse langvarige sikkerhetsutfordringer og fokusere på nasjonale prosjekter.
– Geopolitisk premie vil vedvare
JP Morgan-rapporten drar videre frem at verdens oljelagre (på 4,4 milliarder fat) ikke har være lavere siden Kpler begynte sin datainnsamling i 2017.
«Prisen er en funksjon av etterspørselen etter oljelagre, som igjen avhenger av brukernes vilje til enten å tømme eller fylle opp lagrene. Gitt forventningen om et overforsynt marked i 2025, har oljeforbrukere hittil valgt å vente, noe som har frikoblet oljeprisen fra «fair value.» Endrer dynamikken seg i Midtøsten, kan det imidlertid skape en større trang til å fylle opp lagrene, noe som vil kunne justere oljeprisen tilbake til sitt fundamentale nivå», skriver strategene.
Gitt de lave lagernivåene, er JP Morgans rådende syn at den geopolitiske premien i oljeprisene vil vedvare frem til Iran/Israel-konflikten er løst. Banken opprettholder derfor sin prognose om en oljepris på 80 dollar i fjerde kvartal.
Desember-kontrakten for Brent-oljen står mandag ettermiddag i 79,40 dollar pr. fat, opp 1,7 prosent (1,30 dollar) hittil i dagens handel og opp fra rundt 78,40 dollar da Oslo Børs stengte fredag. Kontrakten har vært oppe i 79,94 dollar på dagens høyeste.
