Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
Man kan jo begynne å lure. Hvorfor er vi så opptatt av vekst, og kan en økonomi vokse i det uendelige? Sterke stemmer mener nå svaret er nei, hovedsakelig fordi klima og natur er i ferd med å bli ødelagt av utvinningen av naturressurser. Mye må riktignok endres, men økonomisk fremgang og verdiskapning vil fortsatt være nøkkelen til en velfungerende og bærekraftig fremtid.
Hva er økonomisk vekst?
Å definere og måle en økonomis størrelse og utvikling er et komplekst tema, og jeg vil derfor forenkle. Den vanligste metoden er å beregne brutto nasjonalprodukt, eller BNP. Dette er et mål for verdien av alle varer og tjenester som produseres i løpet av en periode, ofte et kalenderår. Ettersom varene og tjenestene må lages eller utføres, kan BNP også måles som inntektene fra varene og tjenestene.
Økonomisk vekst handler om i hvilken grad verdien av (og inntektene fra) varer og tjenester stiger fra et år til et annet. BNP-tallene vi leser om i avisene er fratrukket inflasjon, slik at prisendringer ikke «forstyrrer» bildet. BNP kan også måles for et land som helhet, eller som endring i BNP pr. person.
Land med høyt brutto nasjonalprodukt pr. person vil mer sannsynlig ha høyere inntekter og høyere levestandard enn land med lavt BNP pr. person. Økonomier med høy vekst i BNP vil sannsynligvis ha en befolkning og et næringsliv som opplever fremgang i inntekter og i levestandard, og der det investeres og skapes nye jobber. Land med lav eller negativ vekst vil oftere ha en mindre fornøyd befolkning, kanskje preget av stigende arbeidsledighet og lav investeringsvilje.
Tilbud og etterspørsel
Hvis en økonomi opplever stigende etterspørsel etter varer og tjenester, må næringslivet og det offentlige klare å produsere tilstrekkelige mengder. Dersom etterspørselen stiger mer enn tilbudet, vil prisene kunne stige for mye og det kan bli en overoppheting av økonomien. Jobben til sentralbankene er da å sette opp rentene for å dempe temperaturen og prisveksten i økonomien.
Er produksjonen av varer og tjenester høyere enn etterspørselen fra privatpersoner, bedrifter og det offentlige, kan prisene stige for lite eller falle. Da vil sentralbankene senke styringsrentene for å stimulere forbruk og investeringer. Sentralbankene setter rentene slik at de tror prisveksten vil ligge på rundt 2 prosent over tid.
Det er to avgjørende drivkrefter for BNP-vekst; veksten i antall arbeidstakere og produktivitetsvekst. Hvor mange nye personer kommer inn i arbeidsstyrken, relativt til dem som går ut, eksempelvis som pensjonister, og i hvilken grad produksjonen av varer og tjenester øker med like mye eller mindre arbeidskraft og kapital enn før. Produktivitetsvekst påvirkes blant annet av ny teknologi og mer effektive arbeidsprosesser som gjør at vi jobber raskere og/eller smartere. Avtakende fødselstall og lav produktivitetsvekst taler pr. i dag for lavere BNP-vekst fremover, enn det vi har vært vant til.
Global BNP-vekst var i perioden 1985-2007 i gjennomsnitt 3,8 prosent pr. år og mellom 2012 og 2019 ca. 3,4 prosent. For 2022-25 antar Det internasjonale pengefondet (IMF) en gjennomsnittlig BNP-vekst på 2,7 prosent. Mange tror kunstig intelligens vil løfte produktiviteten de neste årene.
Økonomisk vekst har også negative konsekvenser
I 2023 var globalt brutto nasjonalprodukt 105.000 milliarder dollar, målt med dagens dollarverdi. Dette er rundt 22 ganger så mye som for 50 år siden, altså i 1973. At mengden varer og tjenester, justert for inflasjon, kan øke så mye over tid, er ensbetydende med at utnyttelsen av naturressurser til energi og råvarer også har økt betraktelig. All økonomisk aktivitet forutsetter tilgang på energi og alle varer og tjenester er i ulik grad avhengig av andre råvarer, enten sluttproduktet er mat, komponenter, legemidler, sykehus eller kafeen på hjørnet. Utvinning, transport og bruk av fossile energikilder og andre materialer kan være ødeleggende for naturen og kan føre til store utslipp av drivhusgasser.
Fremgangen i levestandard er samtidig svært ujevnt fordelt i befolkningen, og kapitalisme har en tendens til å gjøre de ressurssterke enda rikere. Det er enorme økonomiske forskjeller innad i og mellom land, og dette kan gi grobunn for politisk ustabilitet.
Talspersoner for en alternativ økonomisk modell
Slike utfordringer danner bakteppe for at enkelte akademikere og miljøforkjempere mener ambisjonen om kontinuerlig vekst ikke kan fortsette. De har ulike meninger om hva som er løsningen, men teoriene samles under begreper som «degrowth», «post-growth» eller «ecological economics». Fellesnevnere er mindre profittjag i næringslivet, at økonomisk fremgang må måles med større vekt på myke verdier, økt fordeling av kapital fra rike til fattige, ekstreme reduksjoner i drivhusgasser og stabilisering av biomangfold. Et økonomisk system som i større grad tar hensyn til klodens begrensede kapasitet til å understøtte vår kontinuerlige forbruksvekst.
Vekst viktig for stabilitet
Verdenssamfunnet står definitivt overfor flere utfordringer. Det er likevel vanskelig å se for seg at politikere og næringslivsledere i de største økonomiene frivillig vil endre suksesskriteriene for sine respektive ansvarsområder. Å dempe ambisjonene om vekst og lønnsomhet vil redusere behovet for arbeidskraft og senke inntektene til husholdninger, bedrifter og det offentlige. Utslipp og andre negative konsekvenser vil riktignok reduseres i takt med at etterspørselen faller i økonomien, men utviklingen kan raskt gi grobunn for sosial og politisk ustabilitet.
Kan bli tøffe politiske valg
Bedrifter og politikere kan bli tvunget til å ta vanskelige valg de neste årene. Hensynet til klima, biomangfold og økonomisk ulikhet må prioriteres høyere. Men finnes det egentlig noen annen løsning enn å opprettholde ambisjonene om vekst og lønnsomhet? Vel, enten vårt felles mål er å løfte levestandarden i fattige land, utvikle ny teknologi til energiomstillingen, sørge for preventive og reparative klimatiltak eller en mer rettferdig fordelingspolitikk, vil jo dette koste en god del penger.
Uten overskudd, ingen investeringer
Det kan hevdes, som mange gjør, at BNP ikke er en god måte å måle økonomisk fremgang på. BNP tar eksempelvis ikke høyde for hvordan inntektene fordeles, hvor belastende veksten er for naturen og klimaet, eller om utviklingen faktisk øker opplevd livskvalitet hos befolkningen.
Kapitalismen er langt fra perfekt, men vis meg et bedre alternativ. Dens grunnlag er økonomisk fremgang, der næringslivet har en essensiell rolle i å løfte kvaliteten og kvantiteten på varer og tjenester. De flinkeste virksomhetene gjør dette på en måte som skaper overskudd som kommer eiere, arbeidstagere og det offentlige til gode. Verdiene som skapes finner direkte eller indirekte veien tilbake til økonomien som forbruk, investeringer eller offentlige tjenester. Uten etterspørselsvekst, ingen overskudd. Uten overskudd, ingen investeringer i nye løsninger som kan bedre forutsetningene for gode økonomiske, sosiale og politiske forhold for fremtidige generasjoner.
Vi trenger med andre ord vekst og lønnsomhet fordi
