Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
Det er fristende å tenke at et rentekutt på en halv prosent i USA må være utelukkende gode nyheter for finansmarkedene. Det er ikke alltid så enkelt, av flere årsaker. Den viktigste er at styringsrentene historisk ofte har blitt senket for å motvirke en økonomisk nedtur. Videre oppgang i aksjemarkedet vil derfor avhenge av om sentralbanksjefen i USA får rett i sin optimisme rundt amerikansk økonomi.
Først en liten USA-disclaimer
Forklaringen på hvorfor vi som leser, skriver og snakker mye om verdensøkonomien og finansmarkedene synes å ha en USA-besettelse, er enkel. I dag utgjør det amerikanske markedet 65 prosent av det globale aksjemarkedet, målt med aksjeindeksen MSCI World All-Countries. Ni av de ti største selskapene i verden er amerikanske og den største sektoren er informasjonsteknologi (25 prosent av indeksen), der amerikanske selskaper utgjør nær 90 prosent av markedsverdien. USA har det største obligasjonsmarkedet, den dominerende verdensvalutaen og den største økonomien. Amerikanske aksjer og renter har derfor betydelig påvirkning til finansmarkedene og til rentenivået ellers i verden, inkludert i Europa og Norge.
Hvordan har amerikanske aksjer reagert på det første rentekuttet før?
Med første rentekutt mener jeg i «denne runden» med endringer i styringsrenten, altså i den pengepolitiske syklusen, som vi sier på Hamar. Sentralbanken i USA (Fed) hevet styringsrenten fra null til over 5 prosent fra mars 2022 til juli 2023. Ettersom vi har god statistikk på hvordan det første rentekuttet etter en periode med renteøkninger har påvirket aksjemarkedet tidligere, går det an å skille ut hvilke faktorer som førte til henholdsvis kursfall og kursoppgang. Goldman Sachs har gjort jobben for oss, og konkluderer tydelig; «After the first cut, growth is what matters». Med andre ord vil aksjemarkedet i etterkant av det første rentekuttet være følsomt for om økonomien og arbeidsmarkedene holder koken eller ei. Bank of America påpeker at renteutviklingen faktisk er totalt underordnet selskapsinntjeningen. Er utsiktene til lønnsomhet i bedring, spiller rentene mindre rolle.
Likevel, gjennom de ti siste rundene med rentenedsettelser i USA, med startdato i 1984, kan fire kuttrunder sees i sammenheng med resesjoner (i 1990, 2001, 2007 og 2020), mens seks kan kobles til enten svært kortvarige økonomiske nedturer (i 1987, 1998 og 2019) eller økonomisk stabilisering/bedring (i 1984, 1989 og 1995).
Gjennomsnittlig avkastning i S&P 500 etter henholdsvis tre og seks måneder etter første rentekutt:
Resesjon: -11 prosent | -10 prosent
Kortvarig nedtur: +11 prosent | +15 prosent
Normalisering: +5 prosent | +7 prosent
OK, men hvordan ligger amerikansk økonomi an da?
Sentralbanksjefen i USA, Jerome Powell, burde være en av de med best forutsetninger for å vite akkurat det. Han leder en stab som inkluderer 400 forskere med doktorgrad. Han virket under pressekonferansen komfortabel med situasjonen og pekte på sterk vekst i økonomien og fortsatt lav arbeidsledighet trass i tydelige signaler om oppmykning. Han sa resesjon fremsto som lite sannsynlig basert på det han kunne se i dag. I en fersk spørreundersøkelse blant globale forvaltningsmiljøer svarte åtte av ti respondenter at de tror på en myk landing, og altså ikke resesjon. At S&P 500-indeksen denne uken nådde ny historisk toppnotering, er også et optimistisk økonomisk signal.
En indikator som anslår BNP-veksten i inneværende kvartal viser meget sterke 2,9 prosent.
I aksjemarkedet er kursfall vel så vanlig som god avkastning
Faktisk kan vi si at det er muligheten for kursfall som bidrar til god avkastning over tid. Dette kalles en risikopremie, eller en kompensasjon for å ta risiko ved å investere i selskapenes egenkapital, aksjene.
Mindre kursfall er ikke så plagsomme, men det er de store og mer langvarige – ofte forsterket av kriseoverskrifter i avisene – som setter oss på prøve. De siste 100 årene har S&P 500 hatt et kursfall på 20 prosent eller mer i gjennomsnitt hvert fjerde til femte år. Ser vi bort fra det kortvarige krasjet under pandemi-utbruddet, har det bare vært «nesten-episodene» europeisk gjeldskrise i 2011 (-19,4 prosent), råvarekrisen i 2015 (-14,2 prosent), samt rentesjokk og handelskrig på slutten av 2018 (-19,8 prosent), som har vært i nærheten av et såkalt bear-marked etter finanskrisen (kursfall på minst 20 prosent).
Hvor stor er sannsynligheten for et stort kursfall på kort sikt?
Goldman Sachs har laget en modell som forsøker å tallfeste sannsynligheten for et større kursfall i det amerikanske aksjemarkedet. Modellen består av 24 indikatorer fordelt på økonomiske variabler som vekstmoment, inflasjon og renteutvikling, stemningsbaserte faktorer som risikovilje og kurssvingninger, ulike metoder for verdsettelse og flere indikatorer for fremtidig økonomisk utvikling.
Analysen konkluderer (ikke overraskende) med at modellen ikke alltid gir et godt forvarsel, men at tegn til oppbremsing i amerikansk økonomi kombinert med høy verdsettelse har økt sannsynligheten for et større kursfall til fortsatt lave 20 prosent. Det er først hvis modellen anslår 30 prosent sannsynlighet eller mer, at den ved å teste på historiske hendelser har vist over 50 prosent treffsikkerhet. Avtagende inflasjon og rentekutt er av faktorene som nå trekker kursfallrisikoen ned. Bank of America mener Fed aldri før har senket renten samtidig med at inntjeningen er i bedring, og at dette er et positivt tegn på aksjemarkedets vegne.
Hva betyr dette for deg?
Selv med 400 doktorgrader under panseret har sentralbanken flere ganger feilet i sine spådommer. Heller ikke de mest kompetente investorene kan vite om rentekuttet vil foranledige økonomisk fremgang eller tilbakegang, eller ditto for aksjekursene. Vi må forvente lavere avkastning fra aksjer de neste årene enn det vi periodevis har vært vant til. Likevel, så lenge verdensøkonomien vokser og næringslivet kan øke sin inntjening, er det all grunn til å la aksjefond forbli den viktigste drivkraften for langsiktig avkastning i en investeringsportefølje. På kort sikt er det grunn til å tro rentekutt i USA og andre steder kan forhindre, fremfor å varsle, at noe skummelt er i gjære.
