Nytt lavrenteregime – en utopi!
Et nytt, langvarig lavrenteregime er en utopi. Antallet drivkrefter som alene eller i kombinasjon kan gi bevegelser i inflasjonen de neste årene, er betydelig.

Gjestekommentar: Christian Lie, sjefstrateg i Formue
Aksjekursene har steget i takt med fallende inflasjon de siste månedene. Lavere prisvekst betyr gode muligheter for rentekutt, som sett i USA og eurosonen. Likevel tror jeg et nytt og langvarig lavrenteregime er en utopi. Antallet drivkrefter som alene eller i kombinasjon kan gi bevegelser i inflasjonen de neste årene, er betydelig. Hyppigere og mer omfattende ekstremvær er en av flere kandidater.
Orkanene i USA
Væranalyseselskapet Accuweather anslår at orkanen Helene vil få en totalkostnad på mellom 225 og 250 milliarder dollar. Dette inkluderer kostnader for gjenoppbygging av infrastruktur, bolig- og næringseiendom, strømbrudd, nedetid for virksomheter og skader på jordbruksavlinger. Denne uken kom orkanen Milton, der skadeomfanget fortsatt er ukjent. Ifølge The Economist har naturkatastrofer og ekstremvær bare i USA kostet 788 milliarder dollar de siste fem årene – en tredjedel av totalkostnaden for alle år mellom 1980 og 2022, justert for inflasjon.
Ekstremvær kan påvirke prisene på flere måter:
I kommentaren «Klimaendringer og økonomiske konsekvenser» nevnte jeg konsekvenser på områder som matproduksjon, infrastruktur knyttet til veier, broer, kraftstasjoner og bygninger, lokale og globale forsyningskjeder, press på helsesystemer, økt pengebruk over offentlige budsjetter og påvirkning på etterspørsel og produksjon av energi. I «Vil prislappen stige i takt med temperaturen» siterer jeg anslag på at preventive og reparative tiltak knyttet til klimaendringer og energitransisjonen vil koste 9.000 milliarder dollar årlig fra 2030 til 2040, og over 10.000 milliarder dollar årlig fra 2040 til 2050. Med mindre tilbudet av varer og tjenester som disse pengene skal kjøpe eller investeres i tilsvarer den økte etterspørselen, vil resultatet kunne bli stigende inflasjon og renter.
Økende offentlige pengebruk og en akselererende økonomi kan også gi prispress
Statsfinanser: Myndighetene i mange land sliter med utgifter som stiger raskere enn inntektene. En aldrende befolkning øker behovet for pensjoner, trygdeytelser og investeringer i helsevesenet, samtidig som skattegrunnlaget ikke øker like raskt. I tillegg har vi rekordhøye forsvarsbudsjetter og kostnadene knyttet til energiomstilling og klimaendringer øker. Selv om dette utvider budsjettunderskuddene, virker politikerne i avtagende grad å være bekymret. Financial Times skrev nylig at en ny Trump-administrasjon kan løfte amerikansk statsgjeld som andel av brutto nasjonalprodukt fra dagens 99 prosent til 142 prosent innen ti år. En Harris-regjering antas å løfte statsgjelden til 133 prosent i samme periode. Selv uten endringer i dagens politikk vil statsgjelden stige til 125 prosent av BNP. Stigende budsjettunderskudd kan isolert sett være inflasjonsdrivende, og dersom investorer og långivere til den amerikanske staten mister tillit, vil markedsrentene drives opp. Ved å påføre politikerne økte rentekostnader kan markedsaktørene fremtvinge økt budsjettdisiplin.
Må verden lide gjennom fire nye år med Trump, tilsier all økonomisk teori at hans omfattende planer for importtariffer vil påføre amerikanske bedrifter og husholdninger økte kostnader.
Mangel på arbeidskraft: I Manpowers globale arbeidsmarkedsundersøkelse for 2024, sa 75 prosent av bedriftene at det var krevende å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Enkelte økonomer mener amerikansk og global økonomi har gode muligheter til bedring i 2025. Skulle etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft stige, vil lønnsveksten kunne trekke opp igjen. Høy lønnsvekst er en av de viktigste årsakene til vedvarende prispress. Nylig ble havnearbeidere i USA gitt en lønnsvekst på 62 prosent over 6 år for å unngå streik. Offentlig ansatte i USA fikk en lønnsøkning på 5,2 prosent i 2024, den høyeste siden 1980.
Oljepriser og geopolitisk risiko: Oljeprisen steg nylig på hendelsene i Midtøsten, og en storkrig der oljeproduksjon- og/eller forsyningskjeder forstyrres kan utløse et større oljeprissjokk. Det kan bidra til å løfte prisveksten ettersom energi er en essensiell innsatsfaktor i økonomisk aktivitet.
Stimulerende pengepolitikk: Sentralbankene er generelt like dårlige til å spå fremtidig inflasjon som alle andre. Skulle prisveksten falle videre, kan styringsrentene bli kuttet selv om økonomien går bra. Utløses noen av de nevnte inflasjonsdriverne, kan trenden forsterkes av at rentene er for lave idet inflasjonen akselererer.
Vi bør være forberedt på flere renteoverraskelser
På kort sikt er det mer sannsynlig med fallende enn stigende inflasjon. Likevel bidrar markedsaktørenes «sentralbankbesettelse» til at de konstant vedder på hvor styringsrenten i USA vil ligge frem i tid. Fordi sentralbanken har sagt at de i mindre grad forsøker å spå, men heller responderer på økonomiske tall når de kommer, kan renteforventningene utsettes for uventede «sjokk». Et slik sjokk var arbeidsmarkedsrapporten fra USA for september, som var langt sterkere enn ventet. Dette førte til at antallet forventede rentekutt ble kraftig nedjustert og bidro til at den amerikanske tiårige statsrenten steg fra 3,6 prosent midt i september, til over 4 prosent i dag. Signalet er dermed at 4 prosent rente er den nye normalen neste ti år.
Min hypotese innebærer at vi vil få flere slike «sjokk» de kommende kvartalene og årene, enten disse er med positivt (fallende inflasjon og markedsrenter) eller negativt (stigende inflasjon og markedsrenter) fortegn.
Hva med investeringer i obligasjonsfond?
Det er lett å misforstå utviklingen i obligasjonsfond. I perioder der markedsrentene stiger (positive økonomiske overraskelser og/eller negative inflasjonsoverraskelser) vil obligasjonskursene falle. Nye obligasjoner som utstedes vil da har en høyere rente enn før, og bli mer attraktive enn de som ble utstedt med lavere rente. Omvendt vil fallende markedsrenter gjør gamle obligasjoner mer attraktive enn de nye, og kursene på «gamle» obligasjoner vil stige. Dette er likevel midlertidige kursbevegelser med mindre man velger å selge seg ut. Har du lyst på en oppfriskning rundt hva som påvirker avkastningen i obligasjonsfond, anbefaler jeg «Ikke la deg lure av obligasjonsfondene dine»!
Hva betyr dette for deg?
Får jeg rett i mine antagelser om mer urolig inflasjon de kommende årene, vil det påvirke både aksje- og obligasjonsavkastningen. Men, urolige perioder betyr ikke bare minus, men også pluss. Med andre ord kan det kreve at vi forbereder oss på å håndtere flere opp- og nedgangsperioder. Den beste medisinen til å hjelpe oss med det, er nøye sammensatte porteføljer med bred risikospredning.
Christian Lie
Sjefstrateg, Formue