Gjestekommentar: Hans Thrane Nielsen, forvalter i Storebrand
Verdens børser opplever over tid store svingninger i investorenes preferanser. I tillegg til den løpende inntjeningen og egenkapitalbyggingen i selskapene, vil investorenes tro og håp om framtiden sette sitt preg på kursfastsettelsen.
En av de sektorene hvor kursene svinger mye, er shippingaksjer. Potensialet er stort for å tjene og tape penger. I mai i år var det to temaer som var veldig populære blant verdens aksjeinvestorer, det var store amerikanske IT-selskaper og norske shippingaksjer. Mange shippingaksjer hadde da steget veldig pent siden 2019, både på høyere rater, høyere inntjening, god drift og pen verdistigning på skip. I tillegg har driftsforstyrrelser i Panama og Suez, samt ventetid i havnene bidratt til ytterligere rate- og aksjeoppgang.
For shippingaksjer er en vanlig verdsettelsesmetode å se på hva som er verdien av selskapenes skip og andre eiendeler, fratrukket gjeld. Dersom aksjekursen er lav relativt til netto skipsverdier pr. aksje, så kan aksjen anses som billig. Dette er den historisk vanlige prisingen for norsknoterte shippingaksjer. Videre vil en aksjekurs over netto skipsverdi pr. aksje være en indikasjon på en relativt dyrere aksje.
I mai i år oppsto den sjeldne situasjonen at aksjekursen i et antall shippingaksjer handlet over skipsverdier pr. aksje
Denne prisingen har skjedd et antall ganger i tank og bulk når spotratene har vært særdeles høye. Det er langt mer sjelden i industrishipping, men også aksjene i LPG-sektoren handlet i mai over anslått substansverdi hos norske shippinganalytikere. Det skal understrekes at enkelte segmenter løpende har noe usikkerhet knyttet til skipsverdianslagene. Ratene og inntjeningen i mai var svært gode, og analytikerne oppjusterte løpende sine estimater.
Siden mai har ratene i de fleste segmentene falt, så den løpende inntjeningen i mange av rederiene har falt fra svært høye nivåer til gode nivåer. Videre har tankhøsten vært skuffende med svakere oljeetterspørsel, selv om et gjennomsnitt av globale makroindikatorer indikerer en myk landing i verdensøkonomien.
Shippingaksjene har falt mye i de drøye fem månedene siden toppen. Toll er ikke bra for global handel, og republikanernes valgseier i USA har virkelig satt fart nedover på shippingaksjer den siste uka. Substansverdipremiene fra mai er i dag forvandlet til resesjonsprising av enkelte shippingaksjer, med både 40 og 50 prosent substansrabatt. Skipsverdiene i tank, gass, bil og kjemikalietanksegmentene vil åpenbart falle gjennom vinteren, men det synes noe underlig at enkelte aksjer i dag prises med høyere substansrabatt enn under Asiakrisen i 1997-1998.
Endring i gjeldsgrad over tid senker presisjonen i analysen, dessuten er det usikkert hvor mye skipsverdiene vil følge etter inntjeningen nedover. Ordrebøkene hos skipsverftene er høye i noen segmenter, det vil garantert sette press på en del rater framover. Videre forsterkes aksjebevegelsene begge veier av investorer som følger momentum, de kjøper aksjer som stiger og selger de som faller. Allikevel ser det fra utsiden ut som om det er mulig flere steder i dag å kjøpe en krone for 50-60 øre.
En god selskapsledelse vil bruke disse svingningene i aksjekursene til selskapets fordel. Når aksjekursen er høy, er prisen på egenkapital lav. Da er det fordelaktig å utstede aksjer eller eventuelt en konvertibel obligasjon. Når aksjekursen er lav, kan man kjøpe et skip veldig mye billigere på børs enn man kan gjøre i andrehåndsmarkedet. Med dagens høye kontantbeholdning og lave gjeldsgrad i mange rederier, må selskapsstyrene benytte slike aksjekurser til å kjøpe egne aksjer.
Ikke bare er slike handlinger til fordel for alle aksjonærene, det har også en klar finansiell signaleringseffekt. Videre vil også unnlatelse av å bruke disse kurssvingningene være et klart finansielt signal til aksjemarkedet om at ledelsen i et børsnotert rederi ikke følger helt med i timen. Stor substansrabatt kan også tolkes som markedets karakterbok på et selskaps evne til å skape verdier.
