Vil Trump velte norsk økonomi i 2025?
En svak oljepris og nye internasjonale tollbarrierer skaper usikre rammer for norsk økonomi i 2025. For en liten åpen økonomi som den norske kan en uforutsigbar amerikansk president bli dårlig nytt.
USAs nyvalgte president, Donald Trump, drar igjen ymse tolltariffer opp at hatten - åtte år etter forrige runde. Den kommende presidenten har allerede varslet toll på 25 prosent på all eksport fra Kina til USA og ellers universelle tollsatser på det meste av USA-importen. Dette vil naturligvis hemme internasjonal handel fremover, særlig fordi USA er verdens største importør.
Fra makroøkonomiske lærebøker vet vi at økte tollsatser gir en rekke negative realøkonomiske effekter for verdensøkonomien, som redusert produksjon og høyere arbeidsledighet. I kjølvannet av det amerikanske presidentvalget har oljeprisen falt, noe som nettopp viser en stigende frykt for at tollinnfasingene vil kunne ramme verdensøkonomien hardt – i sin tur truende også for norsk økonomi.
Fra makroøkonomiske lærebøker vet vi at økte tollsatser gir en rekke negative realøkonomiske effekter for verdensøkonomien, som redusert produksjon og høyere arbeidsledighet.
Makrobildet
OECD resonnerer i samme gate, og spår at økt proteksjonisme vil forstyrre de internasjonale forsyningskjedene og ellers true den globale veksten. Organisasjonen anslår at norsk økonomi bare vil vokse med 1,8 prosent i 2025, noe som – sammen med utsikter til en kjerneinflasjonsrate på rundt to og en halv prosent – i sum gir rammer for lettelser i norsk pengepolitikk. Kapital spår også at renten skal litt ned i 2025, men tempoet og omfang avhenger særlig av kronekursen, som nå på tampen av 2024 har styrket seg noe.
19 bransjer og sektorer
Hver år gjør Kapital øvelsen å komme med kvalifiserte spådommer for den norske økonomien det kommende året. I denne artikkelen gir vi noen smakebiter fra våre funn for 2025. Vi deler våre prognoser inn i 19 bransjer og sektorer, og for den som har lyst til å gå dypere inn i materien kan du klikke deg inn på hver enkelt prognose i listen under. Mulige problemer knyttet til USAs kommende president går igjen i flere:
Det skal også nevnes at Kapital tidligere har truffet ganske så godt med våre spådommer. Les hvordan vi traff i 2024 her:
Svak oljepris
Kapital traff for eksempel klokkerent da vi på samme tid i fjor spådde en gjennomsnittlig oljepris for 2024 på rundt 80 dollar fatet. Nå er vi derimot langt mindre oljeentusiastiske, og spår perioder med oljepriser til og med godt under 60-tallet. Faren for en svekket verdenshandel henger som en mørk sky over det globale oljemarkedet, som allerede plages av ubalanser.
Det internasjonale energibyrået, IEA, spår at tilbudet overgår oljeetterspørselen med en million fat neste år. Dette gir i så fall langt fra like attraktive rammer for norsk offshoresektor i 2025, anslår vi i Kapital. Data fra Statistisk sentralbyrå støtter oppunder dette, for i en fersk rapport spår byrået at de totale 2025-investeringene innen norsk olje- og gassvirksomhet blir på om lag 250 milliarder kroner.
Dette er riktignok litt opp fra tidligere anslag, men økningen henger i det alt vesentlige sammen med løpende kostnadsøkninger og ikke større kommersiell interesse for nye utbyggingsprosjekter. Nylig kom meldingen om at Equinor og Shell fusjonerer sine olje- og gassvirksomheter i Storbritannia. Selskapene legger ikke skjul på at sammenslåingen ser dagens lys både for å få ut brede driftssynergier samt få ned totalinvesteringene. Operatørselskapene går åpenbart inn i 2025 med en stigende nøkternhet.
Utsikter til mer moderate offshoreforventninger ser vi også spille seg ut internasjonalt. Den ledende amerikanske oljeserviceindeksen er så langt i år klart ned, i motsetning til den ellers sterke børsoppgangen på Wall Street. Internasjonale makrovekstbekymringer driver utviklingen, som også rammer shippingsektoren, spår Kapital. Tankrederier, som Frontline, er allerede under press på Oslo Børs, noe vi tror rederiet fortsatt vil være når en mer proteksjonistisk verdensøkonomi gradvis er under oppseiling. Kina fortsetter å møte store økonomiske utfordringer, i neste omgang særlig negativt for tørrbulkrederiene.
Mindre trykk: Norsk offshoreindustri har de seneste årene fått god drahjelp av en høy oljepris og tidligere vedtatte skattepakker. For 2025 tror vi industrioptimismen kommer ned, noe investorene på Oslo Børs allerede posisjonerer seg for. Equinor
Stigende arbeidsledighet – men bare litt
Kapital spår at arbeidsledigheten øker noe i 2025, om enn opp fra alt i alt lave nivåer. For med en fastlandsøkonomi som vokste mer enn ventet i tredjekvartal, sammen med en stadig mer omseggripende offentlig sektor, er det grenser for hvor store ledighetskøene kan bli her til lands selv om store deler av olje- og eksportindustri, samt syklisk industri, er sårbare for økte handelsbarrierer. Regjeringen legger til grunn at den registrerte arbeidsledigheten vil øke fra to prosent i år til 2,2 prosent i 2025, en ledighetsprognose også Norges Bank opererer med. Sentralbanken spår altså litt flere ledige hender til neste år, også fordi den ser for seg at andelen bedriftskonkurser øker i 2025.
Et litt mindre stramt arbeidsmarked gir tilsvarende rom for fallende lønnsvekstrater. DNB Markets spår en nominell lønnsvekst i 2025 på 4,4 prosent, ned fra litt over fem prosent for inneværende år. Meglerhuset spår samtidig at konsumprisindeksen kommer ned til 2,9 prosent, som i så fall gir nok et år med økt gjennomsnittlig reallønnsvekst. Stigende kjøpekraft til tross, noe detaljhandelsoppsving ser vi slett ikke for oss, da husholdningene også til neste år fortsatt må leve med relativt sett høye rentebelastninger og ellers stive husholdningsbudsjetter. OECD forventer bare et forsiktig oppsving i privatforbruket her til lands, fra en årsvekst i år på rett over en prosent til 1,8 prosent i 2025. I stedet for å jakte nye forbruksartikler tror vi derimot tjenesteetterspørselen fortsetter å holde seg godt. Treningskjeden Sats meldte nylig om rekordhøye medlemstall, noe som viser at selv i utfordrende økonomiske tider prioriterer mange av oss helse og velvære.
Tøft innen fornybart
Ferske kjerneinflasjonstall, som var høyere enn ventet, var et klart skudd for baugen for de økonomer som nå i høst har proklamert omfattende norske rentekutt i 2025. Kapital spår, som nevnt, visse lettelser – men prisveksten er underliggende fortsatt langt over inflasjonsmålet, noe som maksimalt gir rom for et par rentekutt til neste år, mener vi. Sammen med vedvarende lave nyboligbyggingstall, og positiv gjennomsnittlig reallønnsvekst både for 2024 og 2025, forventer vi stigende boligpriser. Bransjekjennere Kapital har snakket med, er imidlertid tydelige på at hele markedet for næringseiendom fortsatt vil plages av siste års voldsomme rentehopp. Banksektoren går likevel mot et nytt sterkt driftsår, støttet av gode rentenettoer og lave utlånstap.
... hele markedet for næringseiendom fortsatt vil plages av siste års voldsomme rentehopp.
Eiendom
Fornybarsektoren? Bransjen møter nå omfattende motbør, på bred front, da prosjekt etter prosjekt ikke når kritiske lønnsomhetsmål. I høst meldte for eksempel Equinor at deres fornybardel skal nedskaleres der rundt 20 prosent av fornybarbemanningen ryker. Manpower Group kunne nylig dokumentere at energisektoren, som inkluderer alt fra olje og gass til elektrisitetsproduksjon og fornybarvirksomheter, opplever et betydelig stemningsskifte. Optimisme er blitt erstattet med betydelig pessimisme, heter det, og rundt halvparten av energiforetakene har planer om bemanningsreduksjoner i førstekvartal. Reiselivsbransjen har vind i seilene med tanke på en massiv turisttilstrømning, akkompagnert av lav kronekurs. På vei inn i 2025 kommer det rapporter blant annet fra Tromsø om at det knapt er ledige hotellrom å oppdrive.
Lunken Oslo Børs
Inneværende års gode børssentiment tror vi ikke vedvarer. Kapital spår at Hovedindeksen på Oslo Børs i 2025 ender på tilnærmet samme nivå som i dag. Bank- og finanssektoren tror vi likevel har mer å gå på, og når den mektige internasjonale fondskjempen Blackrock spår at det innen utgangen av inneværende tiår skal investeres tett opp mot 700 milliarder dollar i utviklingen av kunstig intelligens, gis det gode føringer – både kortsiktig og langsiktig – også for store deler av norsk IT-bransje. Hovedparolen er likevel et langt fra like sprekt børsmarked som i 2024, i en verden med nye proteksjonistiske tiltak sammen med antatt mindre internasjonal børsstøtte. Det tyske Sentix-instituttet meldte nettopp at stemningen blant investorene i eurosonen har falt til det laveste nivået på mer enn ett år, selv i en periode med rentekutt. Samtidig spår investeringsbanken Goldman Sachs flere svake år for amerikanske aksjer. Hovedinnvendingene mot Wall Street går særlig på at lønnsomheten ikke har vært bedre på mange, mange år – og at den dermed kan bli krevende å løfte videre – sammen med altfor høye selskapsverdsettelser.