Det skal mye til for å omtale et selskap med en markedsverdi på 2,3 trillioner dollar som en «skjult perle» eller «uslepen diamant». Midt oppi AI-rushet har likevel Google-eier Alphabet fremstått som litt grå og kjedelig sammenlignet med andre av de «magnificent seven»-aksjene. Det er særlig to faktorer som har hengt over aksjen. Det første er frykt for at kjernen i forretningsmodellen – søk, skal bli utkonkurrert av GPT-modeller. Som et tilsvar mot GPT-lignende modeller, har Google introdusert AI-sammendrag på søk, som skal bidra til å øke brukeropplevelsen.
I 2023 utgjorde Google Søk og relaterte tjenester omtrent 57 prosent av Googles totale inntekter på 307 milliarder dollar, tilsvarende rundt 175 milliarder dollar. Resten, cirka 43 prosent, kom fra ikke-søkerelaterte inntektskilder som YouTube-annonser, Google Cloud, nettverksinntekter og andre inntekter som Play Store og maskinvare. Det andre usikkerhetsmomentet er en antitrust-sak med det amerikanske justisdepartementet (DOJ), som anklager selskapet for å ha ulovlig monopol i søkemotormarkedet. DOJ har foreslått tiltak som å tvinge Google til å selge Chrome, dele søkedata med konkurrenter, og avslutte ekslusivitetsavtaler med for eksempel Apple.
Man skal være forsiktig med å bagatellisere en slik trussel, men det er flere ting som veier mot et «kodak-moment» for Google. Tross konkurranse fra ChatGPT og andre AI-modeller, er søketrafikken til Google moderat økende, og forretningsområdene utenom søk er raskt voksende. Ser man på historikken har inntektene til selskapet vokst med 17 prosent årlig de siste 10 årene, mens inntjeningen pr. aksje har vokst 19 prosent. Google prises nå til en forward P/E på 21, som er under fem års snitt, noe som underbygger skepsisen rundt søk. I vår screeningmodell som i hovedsak belønner de to parameterne pristrend (aksjekursens utvikling relativt til markedet) og fundamentaltrend (styrken og bredden i estimatopprevideringer) scorer aksjen helt i toppen. Øyeblikksbildet viser derfor at Google gjør det bedre en markedsforventningene.
Det som i liten grad er priset inn er opsjonaliteten i Google. Man kan hevde de ikke er en passiv deltager i AI-revolusjonen – men på mange måter en aktiv leder. Google introduserte transformer-arkitekturen, som har definert standardene for moderne språkmodeller som GPT. Mens andre AI-aktører som OpenAI og Microsoft bygger kraftige modeller, har Google et fortrinn gjennom dype datasett fra søk, YouTube og Android, samt en av verdens mest avanserte infrastruktur med egenutviklet maskinlæringsteknologi som Tensor Processing Units (TPUs). Kombinasjonen av data, teknologi og infrastruktur er det derfor få som kan matche.
Noe av opsjonaliteten ligger i AI-plattform Gemini. Her ligger det potensial for Google å kommersialisere AI på en måte som går langt utover eksisterende modeller som ChatGPT. Gemini er designet for bred integrasjon i Google-produkter som søk, video og cloud, samtidig som den posisjoneres som en nøkkelkomponent for bedriftsapplikasjoner. Plattformen har stort potensial for inntektsgenerering gjennom flere kanaler. For forbrukere kan AI-integrerte tjenester som personlig assistanse og smartere søkeresultater både øke brukertilfredsheten og knytte kunder tettere til Googles økosystem.
På bedriftsmarkedet kan Gemini bli en vekstmotor for Google Cloud ved å tilby avanserte maskinlæringsmodeller, prediktiv analyse og tilpassede AI-verktøy. I tillegg åpner plattformen for en abonnementsmodell der Google kan lisensiere Gemini til bedrifter og utviklere som ønsker å bygge egne AI-løsninger. Samtidig gir Googles unike datasett dem muligheten til å drive hyperpresis annonsering, noe som skaper ekstra verdi for annonsører som vil nå spesifikke målgrupper.
Kort oppsummert får man nå kjøpt en AI-leder til under historisk prising og med positive estimatrevisjoner. Tror man at selskapet vil fortsette å klare å tjene penger på søk, får man hele oppsiden på at de vil klare å monetisere AI med på kjøpet.
