Med to lønnsomme år i aksjemarkedet bak oss, går mange investorer inn i 2025 med optimistiske forventninger til økonomi, selskapsinntjening og avkastning. Samtidig er mange investeringer friskt priset, og usikkerheten om hva Trump vil finne på av krumspring er høy. Hva er så forutsetningene for det nye investeringsåret, og hvilke drivkrefter kan bli avgjørende?
1. Et godt nok økonomisk bakteppe?
Finansmarkedene påvirkes i hovedsak av fire drivkrefter; forventninger til økonomisk vekst, forventninger til selskapsinntjening, forventninger til finansieringskostnader og ikke minst dragkampen mellom frykt og grådighet. Hvordan det går i økonomien blir en nøkkelfaktor fordi det kan påvirke både inntjening, renter og dermed risikovilje.
Makroøkonomene bør ha det beste utgangspunktet for å synse om utsiktene for verdensøkonomien, og signalet samlet sett er at marsjfarten blir den samme som i 2024. Vekst i globalt brutto nasjonalprodukt ventes å bli 2,6 prosent – hverken bra eller skremmende dårlig i en historisk kontekst.
USA: høye forventninger, men forblir økonomisk ledestjerne også i 2025?
Positivt: Gode forutsetninger for forbruksvekst | Lav arbeidsledighet | Bedring i produktiviteten | Mulighet for rentekutt | Trump: kutt i selskapsskatten & deregulering av finans- og energisektoren
Mulige utfordringer: Trump: Tariffer, handelskrig og ekstrem immigrasjonspolitikk? | Høy kapasitetsutnyttelse gir lite rom for vekstakselerasjon uten inflasjon | Vedvarende høyt rentenivå | Lite bærekraftige statsfinanser | Trump utløser politisk og økonomisk usikkerhet
Eurosonen: lave forventninger, men også rom for positive overraskelser.
Positivt: Større sannsynlighet for rentekutt enn i USA | Lav arbeidsledighet & positiv reallønnsvekst | Svak euro gir konkurransekraft i eksportsektoren | Støtte fra finanspolitikken? | Produktivitetstiltak?
Mulige utfordringer: Politisk uro i Frankrike & Tyskland | Presset industrisektor | Sårbarhet for tariffer & handelskrig | Opprustning, demografi, transisjon mm. svekker statsfinansene | Sparing > forbruk
Kina: avhengig av stimulanser, men politikerne sikter fortsatt mot 5 prosent BNP-vekst.
Positivt: Stadig flere stimulanser | Svak valuta løfter eksporten | Økt industriell kapasitet og mer uavhengig av vestlige land | Fornybar energi, EV, batterier | Bygger allianser utenom USA/Europa
Mulige utfordringer: Sårbarhet for høye tariffer til USA | Trøblete eiendomssektor | Begrenset optimisme hos husholdninger og bedrifter | Høye sparerater | Aldrende befolkning | Produktivitet
2. Aksjemarkedet er avhengig av god inntjeningsvekst i 2025
Aksjeanalytikerne forventer samlet sett at de børsnoterte selskapene globalt vil tjene rundt 12 prosent mer i 2025 enn de gjorde i 2024. Inntjeningsveksten i fjor ligger an til å bli rundt 9 prosent. At de får rimelig rett kan bli avgjørende ettersom verdsettelsen av særlig amerikanske aksjer er så høy, noe som gir mindre rom for at avkastningen skal komme fra såkalt multippelekspansjon* (*Hamar-begrep for at aksjemarkedet blir dyrere, ikke bedre. Også kjent som stigende P/E).
Som i 2024 vil utviklingen for oss investorer stå og falle på hvordan det går med de største selskapene, da disse tar veldig stor plass i aksjefondene. Høy indekskonsentrasjon kan få ekstra stor betydning i USA, der de ti største utgjør 36 prosent. På den positive siden er dette selskaper som lånte masse penger med lang løpetid da rentene var ekstremt lave, noe som betyr at gjennomsnittlige finansieringskostnader for amerikansk næringsliv faktisk ikke er langt unna rekordlave nivåer.
I 2025 kan en av utfordringene bli at selskapene som inngår i Magnificent 7 må fortsette å overraske positivt. Dette gjelder Nvidia, som sto for over en femtedel av avkastningen i S&P 500 i 2024, men like viktig de andre seks, som har investert enorme summer i kunstig intelligens. Investorene vil ønske å se at investeringene snart begynner å gi inntekter.
3. Renter og inflasjon kan avgjøre om året blir opp eller ned
Selv om sentralbanken i USA har senket styringsrenten med et prosentpoeng siden september, har en enda viktigere rente, den på tiårige amerikanske statsobligasjoner, steget et prosentpoeng i samme periode. Renteoppgangen kan skyldes blant annet utsikter til sterkere vekst og inflasjon i USA, usikkerhet rundt fremtidig rente- og inflasjonsnivå (terminpremien), skepsis rundt amerikanske statsfinanser eller at store avkastningsforskjeller de to siste årene gjør at mange foretrekker aksjer fremfor statsobligasjoner.
Skulle markedsrentene stige videre, kan det bremse finansmarkedene og økonomien. Styringsrentene er likevel fortsatt ganske høye, noe som gir sentralbankene kapasitet til å stimulere via rentekutt.
I verste fall kan markedsrentene får mer vind i seilene hvis inflasjonen stiger igjen. Dette er hovedsakelig en risiko i USA og kan føre til at sentralbanken eventuelt må heve, ikke senke renten.
4. Verdsettelse og optimisme: for mye av det gode?
Goldman Sachs peker på at amerikanske aksjer bare har vært dyrere enn de er nå i mindre enn 10 prosent av tiden historisk. Forskjellen i verdsettelse (pris pr. aksje delt på forventet inntjening pr. aksje) mellom S&P 500-indeksen og resten av det globale aksjemarkedet er på historiske nivåer. Verdsettelsen av globale aksjer, europeiske aksjer eller aksjer i fremvoksende markeder er langt fra like høy, men heller ikke billig. Også selskapsobligasjoner er «dyre», ettersom den ekstra avkastningen investorer krever for å låne penger til selskapene utover risikofri rente, er nær rekordlav. Dette reflekterer økonomisk optimisme, men gir mye mindre rom for kursgevinster fra mer optimisme.
Goldman Sachs er moderate optimister for 2025, men sier utsiktene «kompliseres» av tre ting: 1) at mye av det positive som kan skje i økonomien er priset inn; 2) at høy verdsettelse begrenser avkastningsmulighetene; og 3) at høy konsentrasjon gir økt risiko geografisk (USA), på sektornivå (teknologi) og innen enkeltaksjer fordi fem selskaper utgjør en fjerdedel av S&P 500.
5. Geopolitikk & politikk: Trump med verden i sine hender?
Stemningen i verdensøkonomien vil i stor grad påvirkes av hvilken tilnærming Trump velger. Så langt lover det ikke så bra, med trusler mot Danmark om Grønland, signaler om at Canada bør bli en amerikansk stat eller at USA skal overta Panama-kanalen. Trump glemmer kanskje at den amerikanske staten lever på lånte penger. Høye tolltariffer og handelskrig vil være negativt for verdensøkonomien. Ikke bare via de direkte økonomiske ringvirkningene, men også ved usikkerheten som oppstår hos privatpersoner, bedrifter og politikere. Velger Trump å eskalere konflikten med Kina, er kinesiske myndigheter langt bedre rustet til å svare aggressivt nå enn de var i 2018.
2024 var et år med regjeringsvalg i mange land. Fasiten viste den største tilbakegangen for sittende makthavere i 12 vestlige økonomier samtidig for første gang på minst 120 år, ifølge Financial Times. Den politiske virkeligheten dreier i retning av ekstremisme fremfor sentrisme, og politiske overraskelser har i økende grad potensial til å påvirke finansmarkedene.
Hvordan bør man forholde seg til dette som investor?
Økonomisk er det vanskelig å se at vi er inne i en «normal» syklus. Aksjemarkedene steg i 2024 som i 2023, men gullprisen og kryptovaluta steg mer. Både gull og krypto kan være symptomer på underliggende usikkerhet. Deler av finansmarkedene er dyre, og følsomheten for skuffelser er høy. Utsiktene til vekst i økonomien og i selskapsinntjeningen er på den lyse siden, men likevel er nok tidspunktet godt for å rebalansere porteføljer. Med andre ord ikke ta mer risiko enn det man ønsker å ha over tid. Vi bør også være forberedt på større kursbevegelser i år enn i fjor.
Christian Lie
Sjefstrateg, Formue
