De største pensjonstabbene
Bankene tar grep mange ikke er klar over.

(Finansavisen): Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand er krystallklar.- Sparebehovet er svært ulikt for en godt plassert akademiker i staten og en som jobber fullt i servicesektoren. Den største tabben er ikke å bruke en pensjonskalkulator. Dette trumfer alt, og absolutt alle bør gjøre det, sier han til Finansavisen.Lav aksjeandelViser kalkulatoren at du får 50-60 prosent av dagens inntekt i pensjon - eller mindre, må du ta grep.Det viktigste grepet er å øke aksjeandelen - i både tjenestepensjon og privat sparing. Her er ekspertene avisen har snakket med nokså enige.- Jobber du i privat sektor, får du tjenestepensjon. De aller fleste får innskuddspensjon, som er penger arbeidsgiver setter inn på en pensjonskonto for deg. De forvaltes i ulike profiler, og her må du passe på. Å la pensjonen stå i en profil med for lav aksjeandel, er tabbe nummer én, sier daglig leder i Duvi Pensjon, Asbjørn Erdal.Unngå nedtrappingEr du passiv, ender du som regel opp med en standardløsning hos en stor pensjonsleverandør - en alderstilpasset profil av typen «anbefalt»/«balansert» pensjon.Da må du ifølge Duvi-sjefen sjekke om du utsettes for automatiske nedtrappingsmodeller.- Det er misforståtte modeller som skal redusere risiko og dermed aksjeandel. Noen aktører starter med det allerede for 40-50-åringer, og det blir helt feil. Sparer du til pensjon, bør du sitte med høy aksjeandel så lenge som mulig. I verste fall kan nedtrapping halvere pensjonen din, understreker Erdal overfor Finansavisen.I Storebrands standardløsning, «Anbefalt pensjon», har alle 80 prosent aksjefond frem til nedtrappingen starter ved 43 år, før de ender på 20 prosent aksjefond ved 62 år.- Altfor tidlig, uansett hvor liten reduksjonen i aksjeandelen måtte være. Mange er heller ikke klar over nedtrappingen hos de store leverandørene, sier partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco til avisen.Et minimumsrådSpareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener alle bør velge en alderstilpasset profil, som et minimum, ettersom brorparten av pensjonen kommer fra folketrygden.- Men flertallet av arbeidstakere i privat sektor henger ennå igjen i den gamle «balanserte» standarden på 50/50 aksjer og renter i sin tjenestepensjon, sier han.- Samlet aksjeandel i pensjonssparingen er derfor under 50 prosent for de fleste av oss, selv med 80-100 prosent aksjeandel i tjenestepensjon og privat sparing. Erfarne sparere som har mage til å sitte gjennom nedturer, bør vurdere 100 prosent aksjeandel, fortsetter han overfor Finansavisen.