At Norsk Tipping (NT) mener de har informert åpent og godt om eierskapet i Leia, bekrefter påstanden om at de unnlater å informere – for å skjule.
Det er et faktum at Leia har en sentral og viktig funksjon i NTs arbeid med å etablere en ny plattform for nye digitale lotteri- og spillkonsepter. Dette bekrefter også NT i sitt tilsvar i Finansavisen 19. november.
Det er også et faktum at flere av selskapene som har vunnet anbud hos Leia leverer konsepter norske myndigheter lenge har svartelistet og forbydd. Dette bestrides heller ikke av NT, men presenteres som et dilemma. I denne forbindelse kan nevnes at det franske selskapet Française des Jeux, som også eier 20 prosent i Leia, nylig kjøpte Kindred Group. Dette er et selskap som lenge har utfordret det norske spillmonopolet, og som norske myndigheter har anstrengt seg for å hindre adgangen til det norske markedet.
Dersom det fortsatt skulle være uklart for noen hva som er hensikten med Leia, er det bare å gå inn på www.leia.no/alliance/, så finner du svaret. Målet er å rekruttere nye og yngre spillere til NT. Noe det er vanskelig å finne dekning for i samfunnsoppdraget NT har fått.
Når NT hevder de er helt åpne om sitt eierskap i Leia ved å vise til en pressemelding utsendt for seks år siden (29. november 2018), og deretter kun i ordknappe fotnoter i sine års- og bærekraftsrapporter (for 2023, på side 138), fremstår dette som et ganske hjelpeløst forsøk på bortforklaring.
Nå synes NT imidlertid å være mer opptatt av å rekruttere en ny generasjon kunder av yngre spillere
Jeg mener fortsatt at en rekke forhold omkring NTs relasjon til Leia og ikke minst flere av selskapene som Leia samarbeider med burde vært ettergått mer grundig av NTs eier, Kulturdepartementet. Dette for å forsikre seg om at ingen av disse avtalene, herunder blant annet inngåtte aksjonæravtaler, etc., truer forutsetningene for enerettsmodellen.
I tilsvaret fra NT hevdes at «Solvang står naturligvis helt fritt til å mene (…) at NT burde løst samfunnsoppdraget annerledes». Poenget er ikke at NT burde, men at de skal utføre sin virksomhet i tråd med sitt samfunnsoppdrag. Nå synes NT imidlertid å være mer opptatt av å rekruttere en ny generasjon kunder av yngre spillere. Dette for å øke volumet av spillere, maksimere omsetningen og slik øke overskuddet til gode formål. I seg selv edle hensikter, men i åpenbar konflikt med deres samfunnsoppdrag.
Riksrevisjonen har de siste 15 årene gjennomført to større, utvidede revisjoner av NT. Den ene ble presentert i Dokument 3:14 (2008–2009) og den andre i Dokument 3:2 (2014–2015). Begge disse rapportene feller relativt knusende dommer over sider ved driften i NT.
Den første fikk sågar så store følger at selskapets daglige leder måtte fratre. Den andre det henvises til, fremsetter kritikk mot Kulturdepartementets manglende målstyring av selskapet.
Det som imidlertid gjør dokumentet fra den første utvidede revisjonen interessant, er analogien mellom den sterke kritikken Riksrevisjonen da reiser mot NTs etablering av selskapet BuyPass og dagens eierskap i Leia. Her er likhetene mange. Riksrevisjonens kritikk medførte at NT noen år senere måtte avhende sin eierandel i BuyPass.
Det gjentagende mønsteret i mange saker hvor NT får kritikk, handler ofte om mangelfull informasjon. NT burde kanskje vise noe større respekt overfor sin eier og det norske samfunn som de skal tjene på en konstruktiv måte gjennom utførelse av et viktig samfunnsoppdrag.
Trond Solvang
Lotterigründer
