Etter 24 urolige timer ligger oljeprisen omtrent på samme nivå som der den startet uken. Trenden har imidlertid pekt oppover i det siste, med en innhenting på rundt 60 prosent av raset tidligere i september, og Brent-oljen ligger nå rundt 75 dollar fatet.
Analytiker Ole Hvalbye i SEB hekter oppgangen på indikasjoner om at sentralbanken i Kina vil justere pengepolitikken for å få opp temperaturen i økonomien. Tirsdag kom det første steget med et kutt på 0,5 prosentpoeng i rentene på boliglån og lavere egenkapitalkrav på sekundærboliger fra 25–15 prosent.
– Markedet har reagert positivt på stimulansetiltak fra Kina. Store rentekutt signaliserer naturligvis en økende politisk bekymring for veksten i Kina, og allerede er ytterligere lettelser forventet fremover. Det vil bidra til ytterligere etterspørsel etter både energi og metaller, og som underbygger vårt syn på en høyere oljepris i det korte bildet, sier Hvalbye.
Han peker på at oljemarkedet samtidig er svært stramt. Flytende lagre av råolje er på sitt laveste nivå siden 2020, og de svært viktige amerikanske oljelagrene i Cushing i Oklahoma, er bunnskrapt.
– Det er dramatisk. Markedet er stramt her og nå, selv om forventninger om fremtidig negativitet ligger og ulmer. Med det som bakteppe, ser vi mer oppside på kort sikt. Vi skal nok godt over 75 dollar igjen og opp mot 80 dollar fatet, sier Hvalbye.
Store fond vedder imot
Men rekordhøye spekulative posisjoner fra aktører som vedder på prisfall ligger som en demper. Hedgefondforvalter Tor Svelland pratet om temaet i Finansavisen nylig og forklarte at store fond satte shortposisjoner da oljeprisen sto mellom 84 og 87 dollar fatet.
– Vi har aldri sett så mye negativitet blant spekulanter, selv om markedet for øyeblikket er stramt. Det er veldig vanskelig å ta pulsen på oljemarkedet nå. Noen seriøse aktører snakker om mulig oljepris ned mot 50 dollar, men det klarer jeg ikke regne meg til, sier Hvalbye.
Overraskende fall
Mandag kveld falt oljeprisen etter meldingene om angrep i Beirut i Libanon. Noe overraskende mener Hvalbye.
– Det er ikke intuitivt. Det kan være så simpelt som at man ser at eskalering ikke stopper opp. Vi ser omfattende opptrapping uke etter uke, men fortsatt ingen tap av produksjon i Midtøsten. Hadde dette skjedd i 2018 og 2019 så hadde prisen reagert betydelig mer. Markedet virker som å ha sluttet å prise inn konflikten, sier han.
– Fra et tradingperspektiv er dette støy fordi det er det fundamentale her og nå som bestemmer. Det vil si tilbud og etterspørsel, samt makro. Opptrappingen av konflikten har lite å si i det store bildet, enn så lenge, men dette kan selvsagt endre seg, fortsetter analytikeren.
Analytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities mener mye av det samme.
– Markedet har levd med usikkerheten i Midtøsten i snart ett år, uten at en dråpe olje er blitt borte i det fysiske markedet. Effekten er blitt veldig dempet, også fordi aktørene så tydelig har understreket at de ikke ønsker en opptrapping av konflikten, sa han til Finansavisen mandag kveld.
Hammer påpekte også at det presidenten i Iran i forbindelse med FNs generalforsamlig har kommentert at det ikke er ønskelig med krig mot Israel. Det demper risikoen.
– Det kan styrke narrativet om at ingen av landene i Midtøsten ønsker eskalering til regional krig.
Arctic-analytikeren mente grunnen til fallet mandag kveld primært var på grunn av svake makrotall, sammen med et svært bearish papirmarked. PMI-tall fra Europa, både for industri og tjenestesektor kom mandag ut svakere enn ventet, men også tall for amerikansk industri var svakere.
– Papirmarkedet frykter resesjon. De dataene fyrer oppunder narrativet om at oljen er på en svakere bane, sier Hammer.
