Dette er Norges 400 rikeste

Da vi lukket regnearkene med formuesanslagene til Norges 400 rikeste for ett år siden, konkluderte vi med at de hadde gått på enorme tap. Nå, ganske nøyaktig tolv måneder senere, kan vi notere oss den nest største samlede formuesøkningen noensinne.

Norges 400 rikeste har blitt vanvittige 263 milliarder kroner mer formuende det siste året, noe som tilsvarer en verdijustert avkastning på 14 prosent. Til sammenligning har Hovedindeksen på Oslo Børs steget 8,9 prosent i samme periode.

Kvart-billionær

Årets vinner vil neppe overraske mange, men for første gang i historien er en nordmann god for over en kvart billion.

Vi har i år verdsatt John Fredriksens velsmurte pengemaskin til ufattelige 253 milliarder kroner. Historien om oppkomlingen som ble tidenes rikeste nordmann er fortalt så mange ganger at vi skal spare dere for detaljene. Da er det mer interessant å kommentere tørre fakta. På bare to år er formuen hans oppjustert med 129 milliarder kroner. Denne summen alene ville vært nok til å toppe listen for få år siden.

Slike syvmilssteg gjør dessuten at rederen med tiden har lagt alle på listen flere langsider bak seg. Det skal også svært mye til for noen å ta ham igjen. Storeulvs portefølje er nemlig etter hvert så godt diversifisert at han vil sitte igjen med en god slump uansett hva som skjer. Den enorme formuesøkningen de siste årene skyldes dog ikke passiv glede over forrentning av kapitalen. Den nylig blivne 80-åringen er sprekere enn som så. Han satser friskt og er nå til stede i så å si samtlige shippingsektorer – og det i store volumer.

Se hele listen over Norges 400 rikeste her

Elvens konge

John Fredriksen ruver altså alene på topp. Så rik er han at formuen teller godt over det dobbelte av pengebingen til nestemann på listen. Den største oppjusteringen, både målt i avkastning og i kroner og øre, er det imidlertid årets nummer to, Torstein Hagen, som står for. “Elvens konge” mer enn dobler formuen på årets liste.

For drøye 20 år siden var han så godt som blakk etter et mislykket forsøk på å kuppe et nederlandsk rederi. Siden har han skapt et eventyr gjennom Viking Cruises. Det startet med fire skip i 1997. Dette har vokst til nær 100 skip, og formuen har steget parallelt. I vår ble de virkelige verdiene synliggjort gjennom børsnotering på New York-børsen. Selskapet er i skrivende stund priset til 160 milliarder norske kroner. Det gjør at Hagen, som sitter på over 50 prosent av aksjene, er god for hele 92 milliarder kroner.

Dagligvare-duellen

Som en god nummer tre finner vi i år Ole Andreas Halvorsen. Hedgefondforvalteren, med base i USA, har økt formuen jevnt og trutt. Så også i år. Etter et solid år for Viking Global Investors har Tigergutt klatret opp 38 plasser til en 399. plass på magasinet Forbes’ liste over verdens mest formuende personer med en formue på 76 milliarder kroner. På vår liste faller han imidlertid én plass. Ikke fordi han har blitt fattigere, men fordi Torstein Hagen har blitt langt rikere det siste året.

I dagligvare-duellen på de neste to plassene er det, i år som i fjor, Odd Reitan i Reitangruppen som stikker av med pokalen foran Johan Johannson i NorgesGruppen. De to konkurrentene fulgte hverandre lenge tett. De siste årene har imidlertid førstnevnte stukket fra. Begge handelsvirksomhetene kan vise til solid omsetningsvekst, men Colonialmajoren fra Trondheim håver totalt sett inn mer. Dette skyldes i stor grad heldige investeringer i globale aksje- og rentefond gjennom Reitan Capital, tidligere omtalt av pater familias som familiens “oljefond”.

Solide byks

Om vi skal kåre en vinnerbransje, må det bli shipping. Det er nemlig ikke bare John Fredriksen som har lagt på seg det siste året. Eksempelvis øker Niels G. Stolt-Nielsens formue med 70 prosent, fra 6,75 milliarder til 16,5 milliarder kroner, mens Arne Blystad justeres opp 60 prosent, fra syv milliarder til elleve milliarder. Bak dem følger en lang rekke andre tilnærmet like imponerende sprang.

Totalt er rederne på listen i år gode for til sammen drøyt 443 milliarder kroner. Det utgjør 20 prosent av den samlede formuen. I fjor var det samme tallet 234 milliarder, tilsvarende 12,5 prosent av totalen.

Økningen er på 200 milliarder kroner. Dette tallet lyver imidlertid litt. Av 37 nye navn på listen kategoriseres nemlig 16 av dem innen sektoren shipping. Disse tar med seg 26 milliarder kroner i frisk kapital.

Tatt av gjelden

Ingen vinnere uten også noen tapere. “Cash is king”, heter det. Vi velger å omskrive det til “Cash flow is king”. Det er liten tvil om at nedgangen i eiendomsmarkedet har gjort noen av de største kongene til sørgelige knekter. Verst har det gått utover dem med høy gjeldsgrad. Som for eksempel Ivar Tollefsen. Stigende rentekostnader, fallende eiendomsverdier og kredittvurderinger under press har ført til at 51 milliarder har blitt til et anslag på cirka 16 milliarder i løpet av bare to år. 

Også eiendomsinvestor Pål G. Gundersen er i knipe. Skyhøye lån gjør at stråhuset hans nå er i ferd med å blåse ned. “Brannsalg hos eiendomskonge” lød tittelen på en artikkel publisert i Finansavisen i november i fjor. Siden har han solgt unna både eiendommer og kunst med begge hender. For to år siden vurderte vi formuen til 9,2 milliarder kroner. I dag estimerer vi verdiene til under en tredjedel, dvs. ca. tre milliarder. Ettersom Gundersen har gitt bort halvparten av aksjene til en stiftelse, sitter han selv “bare” igjen med om lag 1,5 milliarder.

Det fallende markedet har dog ikke gått like hardt ut over alle. Høy inflasjon, relativt lav ledighet og god leieprisutvikling har ført til høyere topplinje for endel. De som også har sikret seg på kostnadssiden, der rentene er den største komponenten, faller derfor ikke like mye. Et godt eksempel er Torstein Tvenge, som fremdeles holder stand blant de 20 rikeste med en anslått formue på 16,5 milliarder kroner.

Msseutflytting

Den store totale formuesøkningen vitner om at det går særdeles bra i de fleste deler av norsk næringsliv, men det finnes en hake. “Kanskje blir 2024 året da brorparten av verdiene blant landets 400 rikeste styres av personer som ikke lenger ser seg tjent med å ha Norge som sentrum for sine livs- og næringsinteresser,” skrev vi i fjor.

Vi fikk så å si rett. Hele 48,5 prosent av totalformuen, dvs. 1.037 milliarder kroner, eies nå av familier som helt eller delvis har flyttet ut av landet. Så mange som 64 av personene på listen har i dag utenlandsk adresse. Inkluderer vi utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedriftene, ender tallet på 101. Dette koster det norske fellesskapet store penger, både i form av tapte skattekroner og mindre investeringer innad i landet.

Sjeldent sterkt

De ti største formuesfallene på listen summerer seg til rett under 25 milliarder kroner, mens de ti største formuesøkningene er på om lag 166 milliarder kroner. Av dette står John Fredriksen og Torstein Hagen alene for drøye 105 milliarder. Ser vi bort fra dem, havner vi på rundt regnet 60 milliarder.

Totalverdien på listen beløper seg i år til 2.139 milliarder kroner, mot 1.884 milliarder i fjor. Den verdijusterte avkastningen er som nevnt innledningsvis på 14 prosent. Dette er en formidabel forbedring fra i fjor, da totalen sank med 0,5 prosent, men også høyere enn for to år siden da verdiene økte med elleve prosent. Over tid har vi funnet at gjengangere blant Norges 400 rikeste i snitt øker formuen med rundt syv prosent i året nominelt. Året i år er med andre ord sjeldent sterkt.

Den samlede formuen på listen tilsvarer nå drøye 22 prosent av det Statistisk sentralbyrå har beregnet var den private nettoformuen til samtlige norske husholdninger pr. utgangen av 2022, eller drøye 12 prosent av markedsverdien på Oljefondet. Sjefen for oljefondet, Nicolai Tangen, sikrer seg for øvrig en delt 41. plass på årets liste med en formue på ni milliarder kroner.

Hyggelige comeback

Da Kapital for nærmere 40 år siden presenterte en liste over “Norges 14 rikeste” fant vi kun to milliardærer. Siden har antallet stort sett steget jevnt og trutt. I dag stopper vi på 436. Det holder altså ikke lenger å være milliardær for å komme med i den eksklusive 400-klubben over landets rikeste. For å kvalifisere for en plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste må man i år ha en formue på 1,15 milliarder kroner eller mer.

Verdt å nevne i denne sammenheng er at det ikke er de samme milliardærene som figurerer på listen hvert år. Nye kommer til, mens andre forsvinner ut. Blant de uheldige i år finner vi blant andre Petter Olsen. Mens storebror Fred. øker formuen år for år, har lillebror havnet i en såpass stor økonomisk knipe at plassen på listen ryker. Hyggelig er det da å kunne nevne at historien viser at opptil flere av de som havner utenfor det gode selskap får opptil flere sjanser. Atle Brynestad er et godt eksempel i så måte. Han har vært inn og ut av listen intet mindre enn fire ganger. Nå går Seadream så det griner, og cruiserederen er snart dobbeltmilliardær. 

Av hyggelige comeback i år kan nevnes seriegründer Geir Førre, reder Aage Johan Remøy og Bama-arvingene Peder, Vibeke og Kristian Nergaard.

Født med gullskje

Hvordan bli en av Kapitals 400 rikeste, lurer mange. Den beste måten er fremdeles å bli født rik. Det er stadig flest arvinger på listen.

Spesielt gjelder dette blant kvinnene. Kun fem av dem har skapt formuen på egen hånd. Det gjelder gründer Hilde Midthjell , barnehage-milliardærene Randi Sundby og Eli Sævareid , samt eiendomsinvestor Ingunn Tandberg. I tillegg har vi en foreløpig navnløs nykommer, som suser inn på årets liste som Norges første lottomilliardær.

Av denne grunn holder også antallet kvinner på listen seg relativt stabilt: Vi har de siste årene hatt mellom 50 og 60 kvinner. I år teller vi 59. Den rikeste av dem er Else Helene Sundt, med en formue på 11 milliarder kroner.

Av self made-menn finner vi høyest konsentrasjon blant de aller mest formuende. Både John Fredriksen, Torstein Hagen, Petter Stordalen , Odd Reitan og Kjell Inge Røkke, for å nevne noen, har blitt milliardærer uten å ha fått med seg niste på veien. Oppskriften deres har vært timing, dyktighet og ikke minst dristighet.