Fra valgdagen onsdag 6. november til og med fredag 15. november steg S&P 500 indeksen med om lag tre prosent. Tradisjonelle «polls» viste før valget dødt løp, mens bettingmarkedet har siden før sommeren priset inn en Trump-seier. Aksjemarkedet har vist samme tendenser, hvor aksjer som antas å dra nytte av politikk som deregulering, skattekutt, og handelsbarrierer har hatt vind i seilene. Meglerhuset Goldman Sachs har laget kurver av aksjer som favoriseres av Trump-politikk.
Her finner man blant annet banker, industri og infrastruktur-selskaper, samt oljeselskaper. Denne gruppen av selskaper steg med 7,6 prosent uken etter valget! Tilsvarende var en kurv med selskaper som favoriseres av demokrater ned 5,2 prosent, tynget av fornybar energi.
En annen effekt av presidentvalget er at rentene har steget igjen. Fra midten av september til skrivende stund har 10-årig amerikansk statsrente steget fra 3,6 til 4,4 prosent. President Trump antas å bidra til høyere inflasjon, gjennom budsjettimpuls med skattekutt samt tariffer og handelsbarrierer. En joker opp i dette er Elon Musk, som skal kutte overflødige ansatte og offentlig pengebruk i USA, gjennom mandatet for "Department of Government Efficiency" (D.O.G.E.). I det store bildet er det likevel liten grunn til å tro at det vil utgjøre en nevneverdig budsjettimpuls.
Uavhengig av president er fakta at budsjettunderskuddet i USA nærmer seg 2.000 milliarder dollar i år. De største budsjettpostene er helse på 24 prosent, sosiale støtteordninger på 21 prosent, mens forsvar ligger på 13 prosent av statsbudsjett. I lys av dagens geopolitiske situasjon og demografi er det poster det som er svært vanskelig å redusere.
Samtidig gjør en stadig økende statsgjeld og høyere renter at statlige renteutgifter øker hvert år. Det er derfor vanskelig å tro at budsjettunderskuddet vil falle fra dagens 6-7 prosent av BNP fremover. Det tilsier at statsgjelden vil fortsette øke, men disse pengene vil finne veien inn i økonomien og aksjemarkedet.
Også tariffer og handelsbarrier har vært i fokus. Isolert sett vil det gjøre import av varer dyrere, samt øke friksjon i handel. Det kan være både inflatorisk og skade profittmarginer. Samtidig vil et ønske om å gjenoppbygge amerikansk industri («reshouring») bidra til en investeringsboom, en trend som vil allerede har sett begynnelsen på og tror vil fortsette.
For selskaper eksponert mot amerikansk industri, infrastruktur eller strømnett er det dermed gode muligheter. I tillegg antas det å komme større dereguleringer, som kan bidra til å dra ned kostnader og øke effektiviteten i næringslivet. Man forventer også en bølge av oppkjøp som følge av mindre regulering.
Kort oppsummert er det sjeldent mange grunner til å være positiv til aksjemarkedet fremover. For å oppsummere vil et fortsatt høyt statlig pengebruk være inflatorisk, men er med på å øke nominelt BNP, som er tett korrelert med selskapenes topplinje.
Det underbygger også aksjers rolle som en inflasjonshedge. Skattekutt og mer næringsvennlig politikk vil også være bra for selskapsinntjeningen. Og hvilke aksjer skal man satse på? Trendene i markedet er i hvertfall tydelige, og favoriserer fortsatt teknologiaksjer, industriaksjer eksponert mot «reshouring», og finans.
