Aksjemarkedet er fullt av små rariteter. Akademikere og praktikere har jobbet i over 60 år med å lete etter avkastningsmuligheter som gjør at man som investor kan tjene mer penger. Forsknings- og modelleksemplene er mange, fra kapitalverdimodell og arbitrasjeprisings-modeller, til kalenderbaserte modeller, reverserende stokastiske modeller og potensiell høsting av latente risikopremier.
En av de mer standhaftige uvanlighetene, eller anomaliene i aksjemarkedet, har vært den såkalte januareffekten. I teorien bør forventet avkastning og risiko være den samme i alle kalendermåneder, men avkastningen i januar måned har i mange tiår vært et hakk høyere enn i andre måneder. Denne effekten ble ifølge flere kilder omtalt første gang av Sidney Wachtel i en artikkel i Journal of Business i 1942.
En flittig sitert akademisk artikkel ble skrevet av Donald Keim i 1983, hvor han presiserte at januareffekten hovedsakelig gjaldt små selskaper. Disse selskapene gjorde det bra i første eller andre tredjedel av januar. Januareffekten hadde da eksistert i hele 45 år i USA.
Det finnes flere hypoteser som diskuterer hvorfor det har vært slik. Én troverdig hypotese er relatert til skatt. Investorer som eier små aksjer, selger taperaksjer i porteføljen i desember for å realisere skattetap, for så å kjøpe tilbake de samme aksjene i januar. Dersom dette holder stikk, burde effekten følge fiskalåret. Da jeg så på dette som student i 1992, fant jeg en januareffekt både i Japan, Australia og Canada. Disse landene hadde da fiskalår som sluttet henholdsvis 31.mars og 30.juni. Påvirkningen fra det (sannsynligvis) ledende amerikanske aksjemarkedet, var altså sterkere enn en eventuell skattetapshypotese i disse tre landene.
Jeg kikket også på norske data for perioden 1970-1991. Januareffekten var veldig tydelig på Oslo Børs, og ga en månedsavkastning omtrent to prosent i gjennomsnitt pr år, nesten fire ganger gjennomsnittlig månedsavkastning. Avkastningen i årets første måned var statistisk signifikant høyere enn årsgjennomsnittet.
Men burde ikke slike enkle kalendereffekter forsvinne ganske raskt fra finansmarkedene, dersom nok folk kjente til dem? I Norge var det en tydelig småselskapseffekt fra 15/12-15/1 de første 15 årene jeg jobbet som aksjeforvalter. En kjent norsk aksjestrateg laget i mange år en egen portefølje med små selskaper, som i gjennomsnitt ga svært god avkastning i disse fire ukene, dog poengterte han at det var høyere risiko enn marked og avkastning før transaksjonskostnader. Det rare var at denne midt-desember til midt-januareffekten ikke forsvant, men ble værende til godt utpå 2010-tallet. Da hadde denne effekten levd på Oslo Børs i 40 år!
Det var midlertid tegn til at noen begynte å lære. Desemberavkastningen økte, og både i 1988 (+11 prosent), 1989 (+9 prosent) og 1991 (+6 prosent), var desemberavkastningen knallsterk på Oslo Børs. Mens desemberavkastningen i gjennomsnitt var tilnærmet null 1970-1984, var desemberavkastningen godt over to prosent i gjennomsnitt 1985-1999. Markedsaktørene tilpasset seg, og posisjonerte seg for en forventet oppgang i januar året etter.
På 2000-tallet har januaravkastningen i Norge vært ynkelig. Samlet månedsavkastning etter årstusenskiftet har vært nær null for årets første måned. Samtidig var desemberavkastningen i årtusenets 15 første år i Norge hele 3,4 prosent i gjennomsnitt! Det samme skjedde i USA, også over dammen har januaravkastningen 2000-2014 vært tilnærmet null i gjennomsnitt, mens desember har tatt over førersetet.
Hva så hvis vi kikker på det siste tiåret 2015-2024? I USA finner vi da at gjennomsnittavkastningen i både januar og desember har vært tilnærmet null, mens novemberavkastningen har vært hele 3,8 prosent i snitt! Ni av ti måneder i pluss for S&P500! Det kan også se ut som om vi dilter i samme retning her hjemme. I det siste tiåret har november vært årets tredje beste måned i gjennomsnitt med 1,7 prosent avkastning, over tre ganger desember- og januaravkastningen. De siste fem årene har november vært årets klart beste måned, indeksinvestorene har fått hele fire prosent avkastning i snitt i november på 20-tallet!
Jeg vet at det er statistisk søkt å trekke kalenderkonklusjoner på bakgrunn av en fem- eller tiårsperiode, men det kan se ut som om investorene på Oslo Børs faktisk har en ganske brukbar form for læring i sine investeringstilpasninger. Jeg tror vi i dag kan betrakte januareffekten som utdatert og begravet, selv om det var en morsom følgesvenn i aksjemarkedet i 20 år. Til deg som håper på januareffekt i 2025, det kan se ut som toget har forlatt perrongen.
