Onsdag endte Dow Jones opp 0,0,7 prosent til 40.965,51. Nasdaq falt 0,30 prosent til 17.084,30. S&P 500 gikk tilbake 0,16 prosent til 5.520,00
Etter å ha startet dagen med nedgang, hentet indeksene seg inn og lå i grønt gjennom første halvdel av dagen. Oppgangen forduftet imidlertid, og alle indeksene snudde til rødt med noen timer igjen av dager.
Den tiårige amerikanske statsobligasjonsrenten er på 3,755 prosent mens VIX-indeksen, også kalt fryktindeksen, er opp prosenten på 20,98.
«Amerikanske aksjer har vært kjempedyre, kjempelenge, og aksjemarkedet er nå oppblåst», sa Petter Slyngstadli, analysesjef i Norne Securities, til Finansavisen tirsdag.
– September er historisk den dårligste måneden for samleindeksen S&P 500. Mange venter på at noe skal gå galt, så når noe dukker opp som de kan peke på, så blir det ekstra sensitivt, sier DNB-strateg Paul Harper.
Færre ledige jobber
Den amerikanske handelsbalansen viste et underskudd på 78,8 milliarder dollar i juli, mot et revidert underskudd på 73 milliarder dollar i juni. Ifølge Trading Economics var det ventet et underskudd på 79,0 milliarder dollar.
Antall ledige stillinger i USA (jolts) var 7,673 millioner i juli. Her var det ventet 8,10 millioner ledige stillinger.
Tall fra amerikanske statistikkmyndigheter viser at industriordrene i USA økte med 5,0 prosent på månedsbasis i juli, godt over forventningene på 4,7 prosent.
Teknologiaksjer
AI-favoritten Nvidia er nok en gang i fokus, etter å ha lagt frem tall forrige uke som viste lavere fart i veksten fremover. Tirsdag stupte selskapet nesten 10 prosent i ordinær handel på Wall Street, og mistet dermed 279 milliarder dollar i et rekordstort fall i markedsverdi.
Etter børsens stengetid meldte Bloomberg at selskapet etterforskes av det amerikanske justisdepartementet for mulig brudd på konkurranselovgivning. Stevninger er sendt til Nvidia og andre selskaper, opplyser kilder med kjennskap til etterforskningen.
Da onsdagens handel tok til fortsatte aksjen fallet, før den snudde opp og lå i grønt territorie gjennom mye av dagen. Mot slutten surnet stemningen, og aksjen endte ned 1,66 prosent.
De andre Magnificent 7-aksjene bevegde seg i ulike retninger onsdag. Apple svekket seg med 0,9 prosent, mens Microsoft endte ned 0,1 prosent. Alphabet falt 0,6 prosent, mens Amazon falt 1,6 prosent. Motsatt steg Meta 0,3 prosent, og Tesla ga gass med en oppgang på 4,3 prosent
Andre aksjer
Den tradisjonsrike stålprodusenten United States Steel har havnet midt i den amerikanske valgkampen etter at Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris mandag uttalte at selskapet bør eies og drives av amerikanere. Selskapet er lokalisert i Pennsylvania, en svært viktig vippestat i høstens valgkamp.
I desember bød Japanske Nippon Steel 14,1 milliarder dollar i kontanter for US Steel. Avtalen fikk grønt lys fra aksjonærene i vår, men har møtt betydelig motstand. Harris, republikanernes presidentkandidat Donald Trump og flere kongressmedlemmer har også erklært motstand mot avtalen, i likhet med fagforeningen United Steelworkers.
Onsdag skriver The Washington Post at President Joe Biden planlegger å stanse oppkjøpet når Komiteen for utenlandske investeringer i USA skal vurdere tilbudet. Det sendte aksjen ned 17,5 prosent.
Athira Pharma annonserte tirsdag kveld at deres alzheimer-medisin fosgonimeton ikke oppnådde ønskede resultater. Investorene var nådeløse og sendte selskapet ned hele 78 prosent, noe som eliminerte verdier for over 100 millioner dollar.
Biotekselskapet slo følge med hele helsesektoren nedover onsdag. Novo Nordisk falt 1,3 prosent, mens Eli Lilly, som i motsetning til Athira lyktes med sin alzheimer-medisin, falt 1,1 prosent.
Olje
Fallet i oljeprisen fortsatte onsdag, tross spekulasjoner om at OPEC+ vil utsette reverseringen av produksjonskuttene som er planlagt fra oktober. Samtidig er det optimisme rundt en mulig løsning av situasjonen i Libya, der landets oljeproduksjon er strupet som følge av politiske uenigheter mellom landets to regjeringer.
Et fat WTI-olje med levering oktober falt 2,12 prosent til 68,85 dollar fatet. November-kontrakten for Brent-olje falt 1,87 prosent til 72,37 dollar fatet.
Oljeprisen har nå gitt fra seg all oppgang gjennom året, og handles til priser senest sett i desember 2023.
