Fisher Investments Norden har funnet at noen økonomiske overskrifter hausser opp de økonomiske fordelene og risikoene ved offentlig pengebruk, og argumenterer for at investorer kan finne ut hvilke bransjer som vil få et løft (eller ikke) avhengig av hvor myndighetene konsentrerer sine investeringer. Vi mener imidlertid at disse argumentene ofte har hull. Her forklarer vi hvordan vi mener at investorer kan dra nytte av å følge med på offentlig pengebruk slik at de kan se forbi både bekymringer og opphaussing.
Det første man må forstå: Fisher Investments Nordens diskusjon om offentlig pengebruk henviser ikke til kostnader forbundet med offentlige tjenester eller overføringsbetalinger (f.eks. trygde- eller arbeidsledighetsutbetalinger). Vi fokuserer snarere på investeringstiltak eller finanspolitiske stimuleringspakker – forbruk hvis eksplisitte formål er å støtte og/eller øke veksten på visse områder av økonomien, enten ved direkte investeringer eller med subsidier.
I et vakuum kan slik statlig finansiering ofte virke betydelige. Storbritannias finansminister Rachel Reeves satte for eksempel, i sitt oktoberbudsjett, av 3,5 milliarder pund til investeringer innen rom- og luftfart, elektriske biler og livsvitenskap.1 Som svar på koronapandemien godkjente EU-kommisjonen milliarder av euro i tilskudd via sin NextGenerationEU-ordning for å støtte investeringer som skulle bidra til nasjonenes gjenopprettingsplaner (f.eks. er Tyskland kvalifisert for opptil EUR 30 milliarder i tilskudd).2
Fisher Investments Norden vet imidlertid at denne pengebruken ikke ser like stor ut når den sammenlignes med bruttonasjonalproduktet (BNP, et statlig produsert mål på økonomisk produksjon). Den britiske staten har for eksempel øremerket GBP 3,5 milliarder for industriinvestering, men dette er 0,1 % av Storbritannias BNP på GDP 2,6 billioner. 3 På samme måte skjer ikke statlig styrt pengebruk og investeringer umiddelbart, og det kan ta en stund før de blir til økonomisk aktivitet. Ta de nevnte EU-tilskuddene. Kommisjonen godkjente Tysklands plan 21. juni 2021 og utbetalte EUR 2,25 milliarder i forhåndsfinansiering to måneder senere.4 Likevel mottok ikke Tyskland sin første betaling (på EUR 4 milliarder) før i desember 2023.5 Av de EUR 30 milliardene i tilgjengelige tilskudd har Tyskland mottatt litt over EUR 6 milliarder, og må fortsette å oppfylle EUs krav for å gjøre ytterligere finansiering tilgjengelig.6
Basert på Fisher Investments Nordens gjennomgang av historien, er ikke statlig pengebruk iboende positivt eller negativt. Vi har observert tilfeller der offentlige forbruksprogrammer kan bidra til å akselerere aktivitet når bedrifter er mer risikouvillige. Dette har en tendens til å være tilfelle under resesjoner (langvarige økonomiske nedganger), når forbrukere og bedrifter er opptatt av å komme seg gjennom vanskelige tider og ikke er interessert i å lansere nye initiativer. Finanspolitiske stimulanser kan i disse tilfellene få aktiviteten i gang raskere enn det som ellers hadde vært tilfelle.
Våre studier har imidlertid funnet at statsstyrte investeringer heller ikke er automatisk økonomisk positive, hovedsakelig fordi politikernes insentiver ikke alltid er markedsdrevne. Det kan føre til skjevheter i bransjen og skade lønnsomheten – og skvise ut privatinvesteringer. Noen selskaper foretrekker for eksempel å operere uten å være underlagt statens betingelser og/eller restriksjoner, men markedsskjevhetene som kommer av subsidier, kan sette dem ute av stand til å konkurrere me
Vi forstår imidlertid hvordan det noen ganger kan virke åpenbart at offentlig pengebruk vil være til fordel for en gitt bransje. Basert på økonomiske analyser gjort av Fisher Investments Norden ser det for eksempel ut til at selskaper innen bygg og anlegg (f.eks. gruveselskaper) kan nyte godt av godene knyttet til en infrastrukturpakke. Vi advarer imidlertid mot å basere en investeringsbeslutning utelukkende på det som til enhver tid er populært i staten.
Tenk på hva som skjedde med ren energi-bransjen, som omfatter selskaper som genererer kraft basert på fornybare kraftkilder (f.eks. vind-, sol- og vannkraft). 7 I 2020 ble bransjen hausset veldig opp – delvis på grunn av statlige planer, blant annet NextGenerationEU, som legger vekt på investeringer i fornybar energi.8 USA vedtok lovgivning med investeringsinsentiver for ren energi i 2022, etter nesten to år med mye snakk om hvordan president Joe Bidens regjering kunne hjelpe bransjen.
Til tross for statlige forpliktelser og kapital har bransjen for ren energi slitt. En måte å se dette på er: Én målestokk på aksjer på dette området, S&P Global Clean Energy Index, nådde toppen i januar 2021, og har siden den gang ligget langt etter sin globale markedsreferanse (ned -54,6 % i forhold til S&P Global BMIs 54,5 %). 9 Hvorfor? Ifølge Fisher Investments Nordens gjennomgang av situasjonen, er mange av disse tiltakene fortsatt ulønnsomme. Europas havvindindustri har, for eksempel, ikke nådd målene sine. Dette er delvis knyttet til vanskeligheter med finansiering og de lange behandlingstidene for tillatelser.10 Å tilføre kapital for å øke tilgangen på ren energi – som står sentralt i disse statlige tiltakene – gjør det ikke lønnsomt.
Man må også være oppmerksom på risikoen for at politiske prioriteringer endres. Fisher Investments Norden har observert at den politiske populariteten til grønne tiltak har falt, noe som fremgår av EU-valget i 2024, der mange planer for ren energi møtte gransking og innvendinger fra både politikere og velgere. 11 Tatt i betraktning hvor sakte disse statsstyrte pengebrukspakkene beveger seg, kan et skifte i politikken påvirke fremtidige investeringer på dette området – en annen motvind for dem som satser på statlig støtte.
I tillegg til muligheten for at staten endrer prioriteringene sine, er offentlige forbruksplaner også svært godt kjent. Det fjerner enhver positiv eller negativ overraskelseskraft, og Fisher Investments Nordens gjennomgang av markedshistorien finner at fremoverskuende markeder har en tendens til å forhåndsprise denne effekten. Etter vårt syn er investorer tjent med å ikke overvurdere kraften av offentlig pengebruk.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
1 «Budget 2024: Key Points at a Glance», Jasper Jolly og Peter Walker, The Guardian, 30.10.2024.
2 Kilde: Europakommisjonen, per 13.11.2024.
3 Kilde: FactSet, per 13.11.2024.
4 «Germany’s Recovery and Resilience Plan», Europakommisjonen, per 15.11.2024.
5 Ibid.
6 Ibid.
7 Kilde: S&P Global, per 14.11.2024.
8 «Finance and the Green Deal», Europakommisjonen, per 14.11.2024.
9 Kilde: FactSet, per 14.11.2024. Uttalelse basert på S&P Global Clean Energy Total Return Index og S&P Global BMI Total Return Index, 22.1.2021–13.11.2024. Angitt i euro. Angitt i amerikanske dollar. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
10 «Europe Struggling to Meet Offshore Wind Targets, Industry Heads and Lawmakers Say», Jacob Gronholt-Pedersen og Stine Jacobsen, Reuters, 25.10.2024. Hentet fra Finance Digest.
11 «Europe’s Climate Ambitions Thrown Into Doubt as Green Vote Collapses», Sam Meredith, CNBC, 10.6.2024.
